søndag, 18.08.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Sølvbunke

Forfatter: Knut Kinderås

Ill.:Tor Haugseth

Sølvbunke (Deschâmpsia caespitôsa).
Det latinske artsnavnet "caespitôsa" betyr tuet, og nettopp de enorme tuene gjør at sølvbunke knapt kan forveksles med noen annen grasart i vår flora. "Bunke" kommer fra et gammelt indogermansk ord som betyr å svulme eller å være rund, og har med den tuete veksten å gjøre. Blada i tuene og på stråa er like så typiske: De er markert renneformete, og med dype furer i lengderetningen. Holder du bladet opp, vil du se at lyset skinner igjennom i botnen av disse furene, for her er cellevevet bare et par cellelag tykt. Ribbene mellom disse furene og dessuten selve bladkanten er sterkt ru av små stive tagger. Det kjenner du best hvis du løfter bladet etter spissen og prøver å stryke nedover. Vær forsiktig, du kan faktisk skjære deg!

De meterhøye stråa er meget dekorative. Barn, som har vel så stor evne som voksne til å se og undre seg, har alltid lagt merke til sølvbunkens glitrende småaks, og "silkestrå" er et navn de ofte har brukt i mangel av noe annet, et navn det faktisk har gått tradisjon i mange steder.

Sølvbunken vokser helst på noe fuktig mark. Blant merkeplanter i skogen regnes den som kravfull til næringsinnhold i jorda. I enger og på beiter i låglandet kan den bli et leit ugras. Så stiv og trevlet som den er, vil den oftest bli vraket av ku og sau. Dermed får den stå og sette frø, og den blir mer og mer dominerende. Hest derimot beiter sølvbunke, især i fjellet (den er funnet opp til 1400m). Her blir den hverken så tuet eller så trevlerik, og blir nok derfor også beitet av andre dyr. Da alle grasarter er mykere og mindre trevlerike tidlig på våren, vil også ku og sau forsyne seg en del av den da.

Mange skogbrukere har også dårlig erfaring med sølvbunken. Den er meget kon-
kurransedyktig, og vil lett kunne kvele utsatte granplanter.

Sølvbunken finnes i nesten alle verdensdeler. I Europa vokser den helt nord til Island og Svalbard, den fins i Asia, Afrika, Nord-Amerika og på New Zealand.

Grasaktige planter
Sølvbunke
Smyle
Hengeaks
Gulaks
Hundegras
Blåtopp
Engkvein
Engrapp
Skogrørkvein og bergrørkvein
Takrør
Hårfrytle
Knappsiv
Flaskestarr og sennegras
Gulstarr
Dystarr og kornstarr
Fingerstarr
Torvmyrull og duskull
Sveltull og bjønnskjegg