søndag, 18.08.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Smyle

Forfatter: Knut Kinderås

Foto:Aage Jensen

Smyle (Deschâmpsia flexuôsa).
En skulle ikke tro at smyle er i slekt med sølvbunke, men det er den altså. Slektsnavnet har de etter en fransk botaniker: Loiseleur-Deslongchamps (1774-
1849). Smylen blir også delvis kalt for smylebunke. Artsnavnet "flexuôsa" betyr bøyelig, og de halvmeterhøye stråene er mer tynne, myke og bøyde enn hos de fleste andre grasslag. Toppgreinene er sterkt småkrusete, "krokete".

Men det er blada som er mest ulike hos de to bunkene. Hos smyle er de trådsmale, da de er sammenrullet til et rør. Dette er bra kjennemerke, etter som det blant våre mer vanlige grasarter er bare sauesvingel og finnskjegg som har slike blad.

Smyle er meget vanlig på middels og litt svakere bonitet i skogen. I tett skog finner vi bare blad, ikke strå med blomst og frø. Blada kan da se ut som tynne, grønne tråder som ligger på bakken. Men blir skogen snauhogd, kan smylen på 2-3 år bokstavelig talt blomstre sterkt opp og bli ganske dominerende. Om høsten får smylestrået en vakker rød farge, og på snauflater på middels god mark i skogen kan denne fargen bli dominerende på lang avstand. Etter skogbrann er også smyle en av de første blomsterplanter som innfinner seg.

Som engplante har smylen ingen betydning. Det er som viltvoksende vi finner den, både i skogen og på fjellet, helt opp til 2000 meter. Her kan den være en ganske viktig og populær beiteplante, og den er trolig den vanligste av våre viltvoksende grasarter i Trøndelag. Den har den verdifulle egenskapen at blada holder seg myke og saftige langt ut på ettersommeren, når ellers nesten alt gras er trenet.
Smylegras på åpninger i skogen er et vakkert syn om høsten, men skogbrukeren kan styre sin begeistring. Den er en meget lei konkurrent for granplantene, det er faktisk brukt uttrykket "smylepest". Rotfiltet nede i jorda er like så tett og
besværlig som konkurrent for skogsplantene som den grønne del over bakken.
Smyle fins både i Amerika, Asia og Afrika, men noe spredt, og mest i fjellstrøk.

Grasaktige planter
Sølvbunke
Smyle
Hengeaks
Gulaks
Hundegras
Blåtopp
Engkvein
Engrapp
Skogrørkvein og bergrørkvein
Takrør
Hårfrytle
Knappsiv
Flaskestarr og sennegras
Gulstarr
Dystarr og kornstarr
Fingerstarr
Torvmyrull og duskull
Sveltull og bjønnskjegg