onsdag, 11.12.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Hengeaks

Forfatter: Knut Kinderås

Ill.: Tor Haugseth

Hengeaks (Mêlica nûtans).
"Melica" betyr sødme, og dette slektsnavnet ble på 1300-tallet brukt på durra.
"Nutans" betyr nikkende, og dette passer jo svært godt på de bøyde stråa med de litt store småaksa liksom hengende på undersida, nesten som klokker eller
øredobber. Hengeaks er en av de vakreste grasarter du kan finne i Trøndelag.

Ved nærmere undersøkelse av småaksa finner en et merkelig klubbeformet organ som sitter sammen med de to blomstene. Botanikerne kaller det "sterile blomster", som danner et oljeholdig vedheng. Det faller av sammen med det ene frøet tidlig på sommeren. Mauren er glad i denne oljen, og trekker av gårde til tua med denne "klumpen", med frøet sittende på. Etter å ha spist oljen, kaster den ut frøet, og en finner ofte mye hengeaks nær maurtua. -Det andre frøet i blomsten modnes mye seinere. Det mangler oljevedheng, og vekker ingen interesse hos maur. Det spres av vind, og havner derfor på et annet sted enn det første. Dette gir altså effektiv frøspredning!

Hengeaks blir en halvmeter høy. Det vokser best der det er litt grunnlendt og steinet,gjerne på lyse steder i skog og kratt. Det er vanlig i både Norge, Sverige og Finland, litt sjeldnere i det nordligste. I Danmark er det også noe mindre vanlig. Ellers fins det gjennom nesten hele Europa og gjennom det sørlige Sibir og helt til Kamtsjatka og Japan.

Grasaktige planter
Sølvbunke
Smyle
Hengeaks
Gulaks
Hundegras
Blåtopp
Engkvein
Engrapp
Skogrørkvein og bergrørkvein
Takrør
Hårfrytle
Knappsiv
Flaskestarr og sennegras
Gulstarr
Dystarr og kornstarr
Fingerstarr
Torvmyrull og duskull
Sveltull og bjønnskjegg