onsdag, 11.12.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Gulaks

Forfatter: Knut Kinderås

Foto: Aage Jensen

Gulaks (Anthoxântum odorâtum).
"Anthoxântum" kommer av det greske "anthos" = blomst, og "xântum" = gul, altså gulblomstret pga. fargen på akset; odorâtum=duftende, pga. den sterke lukta.
Gulaks påstås å være Norges vanligste plante, men med dens beskjedne utseende legger få merke til den. Derimot merker de fleste den gode lukta, som minner om lukt av nyslått høy. Dette skyldes innholdet av kumarin, et kjemisk stoff som finnes i flere plantearter, og som brukes en del i parfymeindustrien. Gulaks har vært brukt en del i buketter for å gi en frisk og behagelig duft i stuene, og likeså sammen med klær. I Gudbrandsdalen skal den ha vært brukt til te, og Wergeland kaller den likefram for "Trysild-the".

Den korte, sammenknepne toppen er bronsegul, og så forskjellig fra akset hos alle andre av våre grasslag at gulaks er lett å kjenne bare på dette. Det kan også kjennes på at det er et av de aller tidligste grasslag som utvikler seg om våren. Dette er blitt lagt merke til, og har skapt en del lokalnavn knyttet til forelskelse, som friergras, lykkestrå m.fl. Svenskene kaller det vårbrodd.

Gulaks er en nøysom plante, 30-40 cm høy, som vokser i tørre enger og ofte grunnlendt mark over hele landet og opp til 2000 meter. Den skal være opprinnelig både i Europa, Nord-Afrika og vestlige deler av Asia, men er spredt med kulturen også til andre verdensdeler.

Grasaktige planter
Sølvbunke
Smyle
Hengeaks
Gulaks
Hundegras
Blåtopp
Engkvein
Engrapp
Skogrørkvein og bergrørkvein
Takrør
Hårfrytle
Knappsiv
Flaskestarr og sennegras
Gulstarr
Dystarr og kornstarr
Fingerstarr
Torvmyrull og duskull
Sveltull og bjønnskjegg