onsdag, 11.12.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Engkvein

Forfatter: Knut Kinderås

Foto: Aage Jensen

Engkvein (Agrôstis capillâris, tidligere tênuis).
"Agrôstis" kommer av det greske agros=åker. Homêr brukte dette navnet på et beitegras 800 f. Kr.! "Capillâris"= trådformet, pga de trådsmale blada. Det norske navnet kvein skal iflg. språkforskerne henge sammen med det svenske "hven", som betyr myrlendt mark. Men ingen av de fem kvein-artene i vår flora er myrplanter, så dette er litt merkelig.

Kvein-slekta er lett kjennelig på den slørlette, brunfiolette toppen med knøttsmå småaks. Blada er også svært fine og myke. Disse grasslaga er derfor ypperlig i grasplener, og er mye brukt i frøblandinger for plener. Engkvein er den vanligste viltvoksende, botanikere sier at den er en av de vanligste blomsterplanter i Skandinavia, og det er den som er påvist også i Byahalla. Engkvein danner ei tett grasmatte, og frø av den inngår også som viktig komponent på sportsplasser, i veiskråninger, på steintipper osv. Den tåler godt klipping og avbeiting, dette gjør den også vel skikket til bruk på plener og sportsplasser.

Med sine ca 30 cm blir engkvein vel beskjeden til fôrdyrking. Men i naturlig eng vil den være meget vanlig, i beiter, på veikanter og i skogsmark over hele landet opp til skoggrensa. Som viltvoksende hører den heime i Europa, i vestlige og nordlige Asia og i Nord-Afrika. Europeerne har tatt den med seg til Nord-Amerika og til New Zealand.

Grasaktige planter
Sølvbunke
Smyle
Hengeaks
Gulaks
Hundegras
Blåtopp
Engkvein
Engrapp
Skogrørkvein og bergrørkvein
Takrør
Hårfrytle
Knappsiv
Flaskestarr og sennegras
Gulstarr
Dystarr og kornstarr
Fingerstarr
Torvmyrull og duskull
Sveltull og bjønnskjegg