onsdag, 11.12.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Engrapp

Forfatter: Knut Kinderås

Ill.: Tor Haugseth

Engrapp (Poa pratensis).
"Poa" var navn på forgras hos Homer 800 år f.Kr." Pratênsis" = som vokser i enga. Navnet rapp antas å være svært gammelt, og vanskelig å tyde.

Rappartene er lette å kjenne som gruppe fordi alle bladspisser er formet som ei hette eller en båtstevn. Å holde alle artene fra hverandre er derimot uhyre vanskelig, og det finnes 18 forskjellige i Norge! Men iallfall noen av dem er
"greie". Engrapp opptrer med flere underarter, -det snakkes om Pôa pratênsis som en kollektivart. Denne er m.a.o. ikke av de enkleste å bli sikker på, og en god flora anbefales! Men den er svært vanlig på kunsteng, og brukes mye som plengras, fordi den er bladrik ved basis og har stor evne til å skyte etter at den er beitet eller slått. Plenen blir tett, fast og myk. Blomstringa skjer ofte allerede i mai, og kan være over i løpet av juni. Frøet hos denne arten har spesielt lett for å feste seg til forbipasserende, derfor er den blitt spredt med husdyr også i skog. Vi regner den for et tegn på kulturpåvirkning.

Vi nevner et par trekk som kan være til hjelp for å skille engrapp fra andre rapparter: Den har oftest krypende utløpere, og strå med 3 ledd. Tuene er bladrike, men stråa fåblada, det øverste bladet et par cm langt. Toppen er brei og åpen, sterkt farga på solsida. Høyden kan variere fra 10 til 60 cm.

Engrapp finner vi både i Europa og Asia, og den er forlengst innført til Nord-Amerika og er blitt meget vanlig også der.

Grasaktige planter
Sølvbunke
Smyle
Hengeaks
Gulaks
Hundegras
Blåtopp
Engkvein
Engrapp
Skogrørkvein og bergrørkvein
Takrør
Hårfrytle
Knappsiv
Flaskestarr og sennegras
Gulstarr
Dystarr og kornstarr
Fingerstarr
Torvmyrull og duskull
Sveltull og bjønnskjegg