onsdag, 11.12.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Skogrørkvein og bergrørkvein

Forfatter: Knut Kinderås

Ill.: Tor Haugseth

Skogrørkvein (Calamagrôstis purpûrea) og bergrørkvein (C. epigêios.)
"Calamagrôstis" kommer av det greske kalamos = strå, et navn på takrør hos Herodot, og av "Agrôstis", navn på et beitegras hos Homer (800 f.Kr.). "Purpûrea" skyldes fargen på toppen. "Epigêios" av epi = oppå, og geîos = jord, dvs. som vokser på land, pga. det tørre voksestedet. Her er vi ved et viktig skillemerke på disse to: Bergrørkvein vokser på tørre, steinete steder i skog eller på grus og sand, t.eks. på veikanter. Skogrørkvein finner vi der det er frodig og fuktig.

Skogrørkvein er den vanligste av de to, iallfall i Nord-Trøndelag. Den danner sammenhengende bestand på fuktig, næringsrik jord på lysåpne steder i skogen. Skogbrukere har erfaring for at på slike områder er det vanskelig å få opp gran om en planter aldri så mye. Plantene blir skygget ut om sommeren og presset ned om vinteren. Til vanlig blir skogrørkvein litt over 1 meter, men den kan bli opptil 2. Toppen er brunfiolett og kraftig. Derfor kan den iblant minne litt om takrør (s.d.), men den er mye kraftigere, og har mye breiere blad. Strået hos skogrørkvein har 5-6 leddknuter, og bladas slirehinner (der blada går ut fra strået) er 8-10 mm lang og oppfliset.

Bergrørkvein er også en svært grov og kraftig art, men den blir sjelden særlig over 1 m høy, og strået har bare 2-3 leddknuter. Toppen er smalere og tettere enn hos skogrørkvein, mer stiv og regelmessig, og grågrønn av farge. Dessuten er hele planten sterkt ru. Men voksestedet er kanskje det enkleste skillemerket.

Begge artene fins over hele landet, bergrørkvein opp til 1100 meter, skogrørkvein helt til 1600.

Grasaktige planter
Sølvbunke
Smyle
Hengeaks
Gulaks
Hundegras
Blåtopp
Engkvein
Engrapp
Skogrørkvein og bergrørkvein
Takrør
Hårfrytle
Knappsiv
Flaskestarr og sennegras
Gulstarr
Dystarr og kornstarr
Fingerstarr
Torvmyrull og duskull
Sveltull og bjønnskjegg