onsdag, 11.12.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Takrør

Forfatter: Knut Kinderås

Ill.: Tor Haugseth

Takrør (Phragmîtes commûnis).
"Phragmîtes" av det greske "fragma" = gjerde. Diskorides (år 70) brukte dette navnet om planter som ble brukt til å lage gjerder av. "Communis" = vanlig. Det norske navnet forteller at dette graset har vært brukt til taktekking.
Det er noe eksotisk jungelaktig over takrøret, der det vokser i tette bestand på opptil 3-4 meters høyde i strandsonen i innsjøer. Også fordi der fins mye insekter (bl.a. flotte øyenstikkere) og et rikt fugleliv, er det spennende å ro ut gjennom takrørskogen. Det klarer seg helt ut til 2,5 m dyp. "Sivbeltet", sier folk, men oftest er det altså tale om et gras. Takrør er Norges suverent høyeste grasslag.

Men skulle du ha bare et lite eksemplar foran deg, er det flere andre sikre kjennemerker. Toppen er stor (10-30 cm), glinsende svartfiolett, med sølvaktige silkehår på småaksstilkene. Blada kan være opptil 50 cm lange. Ser du godt etter, finner du to svake, tversgående markeringer på dem: "Froskebitt" eller "djevlebitt" som de blir kalt. Men de er blitt dannet ved trykk fra bladsliren da de unge blada holdt på å folde seg ut.

Kyr og elg vasser gjerne uti og beiter på takrøret. Nede i mudderet dannes det en kraftig rotstokk som kan bli opptil 5 m lang (det er naturligvis ikke den kyrne beiter på!).Fra disse rotstokkene skyter det opp blad og strå, og de kan stå svært tett. Det er på denne måten planten brer seg og overlever ute i vatnet. Frøet spirer nemlig ikke i vatn. Disse utløperne er fulle av opplagsnæring, og de er faktisk utmerket nødproviant, - til og med smaken er bra! - Takrør kan transportere oksygen fra de overjordiske delene og ned til røttene, så de kan overleve i anaerobt miljø. Denne egensakapen brukes nå en del i slamlaguner fra kloakk for å fjerne næringsstoffer, især nitrogen og fosfor.

Takrør kan også vokse på frodig myr (fins i Byahalla!) og på havstrand. På myr er det sjelden så høyvokst som ute i vatn. Men her kan det danne overjordiske utløpere, som kan slå rot og danne datterkoloni over 10 m fra morplanten.

Utbredelse: Alle fem verdensdeler. Fins i hele Norge, men mangler i fjellet.

Grasaktige planter
Sølvbunke
Smyle
Hengeaks
Gulaks
Hundegras
Blåtopp
Engkvein
Engrapp
Skogrørkvein og bergrørkvein
Takrør
Hårfrytle
Knappsiv
Flaskestarr og sennegras
Gulstarr
Dystarr og kornstarr
Fingerstarr
Torvmyrull og duskull
Sveltull og bjønnskjegg