søndag, 18.08.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Knappsiv

Forfatter: Knut Kinderås

Ill.: Tor Haugseth

Knappsiv (Jûncus conglomerâtus) og lyssiv (Jûncus effûsus).
Disse to er nær beslektet og de er svært like, og vil derfor bli behandlet under ett her. Navnet "Jûncus" kommer av et latinsk ord for å binde (jungere), fordi sivarter ble brukt til flettearbeider. Svenskene kaller forresten sivene for tåg. "Conglomerâtus" = sammenklumpet til et nøste, "effusus" = bredt utover. Dette gjelder blomsterstanden, tilsynelatende som en knapp på sida av strået. Oftest er dette et brukbart skillemerke, altså en mer konsentrert knapp hos knappsiv. Men iblant er blomsterstandene så like at vi må finne andre skillemerker: Strået hos lyssiv er friskt grønt, glatt og glinsende. Knappsiv har et mattgrønt strå
med langsgående riller, som gir ei ru overflate.

Knappsiv/lyssiv kjennes lett på at de vokser i store, faste tuer, og på at stråa kan bli bortimot en meter høye. Og det er dette strået som virker så merkelig, med denne knappen liksom plassert rett på sida av strået. Men vi har sett feil: Stengelen rekker bare opp til "knappen", det som er ovafor den, er et blad, det bare ser ut som en fortsettelse av stengelen. Begge deler er trinne, runde, med en svampet marg inni. Om høsten blir forresten bladet gult lenge før stengelen.

Ved hjelp av den svampete margen kan røttene til disse to overleve i oksygenfritt miljø, da oksygen slipper ned fra de overjordiske deler via margen. Det er mulig å skrelle ut margen, og den ble tidligere brukt som veke i olje- og tranlamper, derav navnet lyssiv (tran ble kalt lyse i mange dialekter).

Våre botanikere er tydeligvis ikke helt enige om hvilken av de to som går lengst nord i Norge, så det lar vi ligge. Men begge fins i alle fall i Nord-Trøndelag, især på kysten, på våt, myret eng. Husdyr er lite interessert i dem, derfor kan de bli dominerende i beitemark.

Grasaktige planter
Sølvbunke
Smyle
Hengeaks
Gulaks
Hundegras
Blåtopp
Engkvein
Engrapp
Skogrørkvein og bergrørkvein
Takrør
Hårfrytle
Knappsiv
Flaskestarr og sennegras
Gulstarr
Dystarr og kornstarr
Fingerstarr
Torvmyrull og duskull
Sveltull og bjønnskjegg