søndag, 18.08.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Flaskestarr og sennegras

Forfatter: Knut Kinderås

Ill.: Tor Haugseth

Flaskestarr (Carex rostrâta) og sennegras (Carex vesicâria).
Carex er de gamle romernes navn for slike planter, og er den suverent artsrikeste planteslekta i Norge, med 95 arter. Rostrata = som har nebb,
vesicaria = med blærer. Navnet "flaskestarr" skriver seg fra de flaskeformete,
oppblåste fruktgjemmene med lang "hals", og som spriker rett ut fra akset.
Sennegras har smalere fruktgjemmer, de smalner jevnere av mot den noe kortere halsen, og de peker i aksets lengderetning hele tiden. Arrene har også en
tendens til å bli hengende på, så akset får et litt "ullent" utseende.

Da flaskestarr og sennegras ofte blir forvekslet av amatører, blir de behandlet under ett her, med fokus på forskjellene. Begge er oftest rundt en halv meter høye, iblant bortimot en meter. Sennegras har skarpkanta, ru strå (føl med fingeren oppe på strået), blada er lyst grønne, nesten flate og myke. Hos flaske-
starr er strået buttkanta og ikke ru, og blada er blågrønne og renneforma.

Sennegras har i uminnelige tider vært brukt av samene som innlegg i kommagene,
kanskje også flaskestarr. Blada ble behandlet på hekle og trevlet opp før de ble tørket. Graset trakk til seg fuktighet, så en alltid var tørr og varm på føttene,
og riktig istoppet gav det også foten god støtte.

Flaskestarr er meget vanlig i Norge opp til 1400 m, og litt vanligere enn sennegras, som stanser ved ca. 1000 m. Vi finner dem i grunt vatn og myr, sennegras på litt mer næringsrike lokaliteter enn flaskestarr. Flaskestarr
fins i omtrent hele Europa, Asia og Nord-Amerika.

Grasaktige planter
Sølvbunke
Smyle
Hengeaks
Gulaks
Hundegras
Blåtopp
Engkvein
Engrapp
Skogrørkvein og bergrørkvein
Takrør
Hårfrytle
Knappsiv
Flaskestarr og sennegras
Gulstarr
Dystarr og kornstarr
Fingerstarr
Torvmyrull og duskull
Sveltull og bjønnskjegg