Forrige

Neste

Konvektiv nedbør.

Amboltsky (Cumulonimbus) med byge. Foto: Harald Duklæt

På en varm sommerdag vil det ut over ettermiddagen være stor uro i atmosfæren. Oppvarming gjør at vi får kraftige oppstigende luftstrømmer. Da vil også noe luft falle ned, og vi får det som kalles konveksjon. Oppstigende luft kondenseres og det dannes hauskyer. Vertkalbevegelsen kan føre til at noen av haugskyene blir ekstra høye. Det dannes en bygesky (Cumulonimbus), med en vifteformet topp. Under den høye skya på bildet går det en regnbyge.

I toppen på skya er temperaturen langt under frysepunktet. Når temperaturer er under –10 °C, vil det dannes ispartikler. Dersom den oppstigende luftstrømmen er ekstra sterk, vil disse isbitene sveve og vokse seg store før de faller ned gjennom den oppstigende luftstrømmen. Sommerregn er smeltet is. Dersom isbitene er store nok, vil de komme ned til bakken som hagl. De voldsomme bevegelsene inne i skya kan også føre til lyn og torden.
På varme sommerdager varsler meteorologene ofte ”ettermiddagsbyger med torden”.

I kald polarluft som siger sørover over Norskehavet vil oppvarmingen fra sjøen gi vertkalbevegelser og dannelse av bygeskyer.