onsdag, 11.12.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Dystarr og kornstarr

Forfatter: Knut Kinderås

Ill.: Tor Haugseth

Dystarr (Carex limôsa) og kornstarr (Carex panicêa).
Romernes navn på starr var "Carex". "Limôsa" betyr "som vokser på dy, mudderbunn, og dette er meget treffende, og stemmer også med det norske navnet. "Panicêa" = kornliknende, her tenkt på fruktene, som er ganske store,
få, og danner et par litt uregelmessige hunnaks. Under hver frukt sitter et mørkbrunt dekkskjell med grønn midtnerve. Fruktene er først grønne, som modne nesten svarte. Det brune, smale hannakset sitter like over hunnaksa. Alle aks er opprette.

Disse to tilhører samme gruppe starr idet de har tre arr, og dermed trekantete frukter. Men ellers er de lette å skille både på utseende og voksested. Kornstarr
kjennes på den kraftig blågrønne fargen på de nokså breie blada, og på de før nevnte aksa. Hos dystarr er det oftest bare ett hunnaks, som er nedbøyd, fordi det sitter på en lang, tynn stilk. Hos dystarr gir frukta et brunlig inntrykk pga. de litt store brune, spisse dekkskjella, mens den virker grønn hos kornstarr før modning.

Mens dystarr vokser på næringsfattig myr, gjerne ute i grunt vatn der, finner vi kornstarr på grasmyrer og i fuktig eng, altså på mye mer næringsrik grunn.
Begge er nokså vanlige i over hele Norden og nordlige Asia, dystarr dessuten i Nord-Amerika.

Grasaktige planter
Sølvbunke
Smyle
Hengeaks
Gulaks
Hundegras
Blåtopp
Engkvein
Engrapp
Skogrørkvein og bergrørkvein
Takrør
Hårfrytle
Knappsiv
Flaskestarr og sennegras
Gulstarr
Dystarr og kornstarr
Fingerstarr
Torvmyrull og duskull
Sveltull og bjønnskjegg