onsdag, 11.12.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Torvmyrull og duskull

Forfatter: Knut Kinderås

Foto: Svein-Egil Haugen

Torvmyrull (Eriôphorum vaginâtum) og duskull (Eriôphorum angustifôlium).
"Eriophorum" kommer av erion = ull og phorum = bærende, og brukes altså på denne ullhodete slekta som vokser på myrer, og i vår flora har 8 medlemmer. Disse to er suverent vanligst. "Vaginatum"= med slire eller skjede, dette går på den øvre bladsliren som er oppblåst (men uten blad!). Strået, med det enslige hodet i toppen, kan lett trekkes ut av denne sliren, og den nedre, myke del som da blir blottlagt, er spiselig. Den vokser i tette tuer, og de trådsmale blada er like lange som strået. En og annen vandrer har nok lagt merke til torvmyrull i blomstringa tidlig om våren. Da minner den en kort periode om "gåsunger" på bare 1 dm lange strå. Når de gule støvbærerne ikke er synlige, er hodene bare grå til svartgrå.
"Ulla" vokser ut med modninga av frøa, og ut i juni er myrene kvite. Ulla har vært en del brukt til stopping av hodeputer, -"fattigmanns hodepute" har myrull hett i somme dialekter. Men det er nok bare prinsessa i eventyret om de tolv villendene som har klart å spinne og veve av den. Til dette er den altfor skjør.
Reinen beiter en hel del på denne planten tidlig om våren, når det er lite av andre grønne planter å finne.

"Angustifolium" betyr smalbladet, men blada hos duskull er mye breiere enn hos torvmyrull, dessuten renneformete. Et ennå sikrere skillemerke er at duskull har flere (3-5) ulldusker i toppen, torvmyrull alltid bare en. Duskull vokser også helst på litt frodigere myr. Skal en bli helt sikker på at det er duskull en står med, skal en føle med leppene eller tunga på stilken til et av akshodene (altså ikke på selve strået). Den er nemlig glatt hos duskull, men ru hos breimyrull, en annen flerhodet art som vokser på virkelig frodig kalkmyr.


Torvmyrull og duskull vokser over hele landet, og er funnet opp til 1700 m. Vi finner dem over hele det nordlige Europa og Asia, og svært nærstående arter i
Nord-Amerika.

Grasaktige planter
Sølvbunke
Smyle
Hengeaks
Gulaks
Hundegras
Blåtopp
Engkvein
Engrapp
Skogrørkvein og bergrørkvein
Takrør
Hårfrytle
Knappsiv
Flaskestarr og sennegras
Gulstarr
Dystarr og kornstarr
Fingerstarr
Torvmyrull og duskull
Sveltull og bjønnskjegg