Forrige

Neste

Berget i Byahalla

Illustrasjon: Harald Duklæt

Når geologisk historie skal fortelles, blir mennesket et ynkelig lite kryp og en menneskealder ingen ting. Derfor må man kople inn en annen fantasi og dimensjon hvis man skal "forstå" geologiens ufattelige tidsrom og enorme prosesser. Skjønt, forstå - det gjør man ikke likevel.

Planeten vår er 4000 millioner år gammel - tror vi. Den geologiske tidsregningen starter bare for 1000 millioner år siden - i urtida, grunnfjellstida. Skandinavia og Grønland henger sammen og det dannes store fjellkjeder.

Seinere tæres fjella ned, Grønland og Skandinavia siger fra hverandre og havet trenger inn over landet. I Nordsjøen og nedover kysten er det mange vulkaner. For 600 millioner år siden er hele landet oversvømmet av havet.

I silutiden, for 400 millioner år siden, hever landet seg igjen, og det dannes en enorm fjellkjede, den kaledonske fjellkjeden. Seinere er også denne fjellkjeden nesten tært ned.

De siste 1,8 millioner år kalles for kvartærtida. I denne perioden har det vært flere istider. Mennesket trådte inn på arenaen for ca. 50 000 år siden, mens for eksempel øyenstikkeren har eksistert i flere hundre millioner år.

Fjellet i Norge stammer fra ulike tidsperioder. Berget i Byahalla er rester fra den kaledonske fjellkjeden. I Namdalen er det mye igjen av urfjellet, mens man på Helgeland finner rester fra de gamle vulkanene.