Forrige

Neste

Rådyret

Rådyret kom til Norge først på 1900-tallet og er et ganske ungt
dyr her i landet.

Rådyret har smale klauver og korte ben, og er således dårlig
tilpasset vinteren. Rådyret trives derfor best i lavlandsstrøk
hvor det ikke er mye snø. I strenge vintre kan mange dyr dø, og
bestanden får en knekk. Rådyret blir imidlertid tidlig
kjønnsmodent og kan få både tvillinger og trillinger, slik at
bestanden tar seg fort opp igjen.

Om sommeren spiser rådyret arter av gress, starr, siv, urter
og blad og årsskudd av busker og trær. Vinterføden består av
kvister og knopper av osp, rogn, selje og vier. I tillegg beites
einer og skjegglav på gran og fure. Der det er lite snø spiser
den bl.a. blåbærlyng og røsslyng.

Rådyr er raske og kan oppnå hastigheter på opptil 60 km/time.