lørdag, 15.12.2018  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Svartor

Forfatter: Tekst fra heftet "BYAHALLA NATURSTI"

Foto: Bjørn Kinderås

Svartora er varmekjær, og er en slektning til den vanlige gråora. Svartora har glatte og hjerteformede blad, mens gråoras blad er spisse og matte. Svartora trives på fuktig mark, og blir sjelden mer enn 120 år gammel. Svartora må ha godt med lys, og greier konkurransen fra skyggetålende trær (f.eks gran) best på fuktig mark. Svartora har norsk nordgrense i

Nord-Trøndelag. De beste forekomstene finnes rundt Snåsavatnet. Du kan for eksempel se svartor ved stien i Bølareinen nord for Valøy. I Byahalla finnes det ikke svartor. Lønn har spredt seg fra planta trær og har blitt "naturalisert" her og der i fylket. Lønn finnes i Byahalla.

Byahalla natursti
Alm
Plantelivet i Byahalla
Byahalla fra vår til høst.
Fuglene i Byahalla
Hvorfor synger fuglene?
Andre edellauvtrær.
Gran i Byahalla
Skogens historie
Tett granbestand
Mår
Hakkespetter og andre hulerugere
Tyrihjelm
Gammelalma
Felt alm
Bregner
Strutsevinge
Lav- skjegglav og lungenever
Insektene
Jordsmonnet - brunjordprofilet
Jordsmonn - podsolprofilet
Berget i Byahalla
Folding av bergarter
Rødhyll
Istida - avsmelting i Steinkjer
Naturen over Brennberga
Furu
Furugadd
Naturverdien av gammelskog
Storfuglene
Kulturlandskapet - natur- og kulturarven i fare
Kroksjø - Gammel elvesving
Byafjellet
Myr
Jordsmonn - torv
Byaseteren
Gammel setervoll - Reinsseteren
Jerpe
Meisene
Gravhauger
Skogen i Norge
Skogen i Steinkjer
Hva er skogbruk?
Utviklingstrinn i skog
Treets vekst
Plantefelt
Elgen
Yngre produksjonsskog
Eldre produksjonsskog
Rådyret
Gammelskog
Gran
Flersidig skogbruk
Kantskog
Kraftledninger i skog
Skogsveier
Granfrø - mat for dyr og fugler
Maurtue
Råtesopper
Lysforhold i skogen
Planting
Skogen som ressurs i eldre tid
Gran
Contortafuru
Lerkeslekten
Einer
Vanlig bjørk
Gråor
Osp
Selje
Ask
Svartor
Hassel