Forrige

Neste

Plantesamfunn utenom sjølve halla.

Sti med røtter. Foto: Knut Kinderås

Når du går naturstien fra skistadion, gjennom Bjønnskaret og opp mot Brennberga, møter du et mer varierte plantesamfunn og økosystemer enn i halla. Terrenget er svært vekslende, med smådaler og bergknatter før du når opp på Brennbergplatået.
Jordsmonnet er skrinnere, jordlaget er tynt, humuslaget er ikke så godt omdannet. Det er delvis stillestående vann i smådragene, men i andre drag er det friskt rennende vann. Kalkfjell veksler med hardere bergarter.
Vegetasjonen er preget av denne variasjonen i berggrunn, jordsmonn og vanntilgang.
Her er gran med mosedekke like ovenfor Bjønnskaret. Siden passerer du furu og einer og endel andre nøysomme vekster, som karer seg fast i det tynne jordsmonnet. Trærne er lave og bærer preg av det skrinne miljøet. Røttene strekker seg langt ut til sidene fra de enkelte individene, for at de skal kunne hente til seg den næringen som fins.
Bildet nr 1. og 2. viser røttene son brer seg ut i det tynne jordlaget på fjellgrunnen. Der stien går er humuslaget sitt bort og røttene ligger bare. Det viser hvor sårbar sånt jordsmonn er for trafikk.

Lavarter vokser i den næringsfattige jorda og på trærne omkring.
I smådalene med frisk fuktighet er det innslag av gran, older og osp og endel bregner og småplanter. Vi kan finne takrør her, som jo nærmest er en vannplante.
Det er innslag av lyngarter og molteplanter, som har ulike krav til voksestedet, men som kan leve like inntil hverandre fordi lokalmiljøet veksler så rask. Litt forskjellig helningsretning og helningsgrad, ulik tilgang på lys, stillestående eller sildrende vann og skiftende jordsmonn, gjør at planter med forskjellige krav til livet kan leve ganske tett på hverandre.

På toppen av Brennberga er det tørt og vindhardt. Der er det furu lyngarter og lav om dominerer.
Bildet nummer to viser at jordlaget er tynt på Brennberga. Det er delvis naken berggrunn. Men like under berget er det grobunn for flere arter igjen.
Furua er forresten et underlig treslag. Den kan klore seg fast i tynt jordlag på omtrent nakne fjellet, den kan vokse i fuktig miljø og den kan gro i djup jord og bli til staselige store trær, men hele tida vil den ha mye lys.
Det tredje bildet viser vekstkraftig furuskog på nordskråningene av området vårt.