Forrige

Neste

Økologiske faktorer: Lys

Lys i åpen skog. Foto: Knut Kinderås

Med sin eksposisjon, det vil si helningsretning og helningsgrad, ligger Byahalla gunstig til for å få mye lys inn i plantesamfunnene.
Lyset gir energi til fotosyntesen som er alle grønne planters produksjonssystem og derfor avgjørende for å skape nytt byggemateriale i våre økosystemer. Det blir jo da også viktig for dyr og klorofylløse planter som lever av eller i samarbeid med de grønne plantene.
I all enkelhet er fotosyntesen forbruk av kulldioksyd, CO₂, frigjøring av surstoff, O₂, og produksjon av den materien som skaper stammer, greiner, nåler, blad, blomster og frø på trærne og stengler,blad, blomster,frø og sporer på urter og bregner.
Det vil si at luftas innhold av det kulldioksydet, som dannes ved at mennesker og dyr ånder og ved utslipp fra industri, biler og fyringssystemer, blir tatt opp av de grønne trærne og plantene, og gjordt om til livgivende surstoff og til råstoff for bygging og utvikling av vekstene i økosystemet i Byahalla.
De stammer, stengler, blad og blomster som bygges opp ved hjelp av stoff fra fotosyntesen og fra næringsemner som plantene henter i jordsmonet, gir mat til mennesker og dyr, trevirke til materialer, cellulose og papir og til skjønnhetsopplevelser for mennesket som er opptatt av naturens fargeprakt og summende liv. Det gir også bolig og skjul til insekter og dyr som lever i økosystemet vårt.
Jo bedre lyset kan bli nyttet, jo større blir tørrstoffproduksjonen og jo mer CO₂, blir omskapt til O₂, og vekststoff.
Men trær og planter har forskjellig krav til lysmengde for å kunne leve. Furu og de fleste lauvtreartene og har et stort lysbehov. Urter, tyttebær og bregner liker også mye lys, mens for eksempel gran, blåbær og endel småplanter nøyer seg med lite lys for å kunne eksistere og produsere.
Indirekte virker lyset på varme- og vannhusholdningen i skogsamfunnet i Byahalla og dermed også på omsetningen i humuslaget.
På bildene fra Byahalla ser vi hvordan lyset når inn og ned til lautrær og planter der det ikke er for tett med trær som skygger over det hele.
Det andre bildet viser tett granskog. Her når ikke lyset inn og plantesamfunnet blir fattigere. Tørstoffproduksjonen kan likevel være ganske stor eller endog større i den tette granskogen. Det kommer av at nålene på grana er svært skyggetålende i hvert fall i ung alder. De produserer for fullt helt ned i få prosent av fuldt dagslys.