Rugde (Scolopax rusticola) Lyd: Norges Naturvernforbund Kjennetegn. En relativt stor vadefugl med en kompakt kropp og er tydelig større enn enkeltbekkasin. Den er 33-35 cm lang med en vekt på rundt 300g. Rugda er brunspraglete med tverrstriper på undersiden. Nakke og isse har svartbrune tverrflekker. Typisk er et langt og rett nebb. Karakteristisk er det velkjente rugdetrekket om våren med den typiske låten som kan beskrives som ort, ort, ort, pisst. Utbredelse og habitat. Rugda er utbredt over hele Norge fra lengst i sør til nord i Finmark, men den er ikke så tallrik lengst nord. Den er vanlig å finne i fuktige skogområder med rik markvegetasjon og hekker fra kysten og opp i fjellet til over tregrensa, men er mest tallrik i lavlandet. Frodig blandingsskog og løvskog er habitater som foretrekkes. I Norge er det antatt at det finnes i nærheten av 35 tusen par. Den største delen av bestanden finnes fra Sør-Trøndelag og sørover. Forplantning Rugda har et trekk om morgenen og kvelden. Hensikten med dette trekket er at hunnene som sitter på bakken skal kunne velge make. Arten er polygyn, dvs at en hann parer seg med flere hunner. Når hunnen har valgt en hann varer parforholdet til hunnen er ferdig med eggleggingen som tar ca. en uke. Deretter fortsetter hannen med sitt fluktspill for å tiltrekke seg nye hunner. Reiret legges på bakken og er en grop foret med strå og tørre blader. Eggene legges fra slutten av april lengst sør i landet til begynnelsen av juli og ruges av hunnen i 22 døgn. Ungene forlater reiret rett etter klekking og er flygedyktige etter 15-20 dager dager. De mates av foreldrene, noe som er relativt uvanlig hos vadefugler. Næring Meitemark er den viktigste næringen, men rugda tar også en del snegler og insekter pluss noe frø og bær. Tilpasning Rugda er trekkfugl og forlater Norge i oktober-desember. Den overvintrer i sørvestre deler av Europa, hovedsakelig på De britiske øyer og i Frankrike. Den kommer tilbake fra vinterkvarterene i mars-april, til Nord-Trøndelag vanligvis rundt 10-15 april.
