tirsdag, 11.12.2018  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Økologiske faktorer: Jordsmonnet

Forfatter: Bjørn Lund

Vekst på god bonitet. Foto: Knut Kinderås

Alt lausmateriale som dekker berggrunnen kaller vi jord, og den delen av jorda som er påvirket av klima og levende organismer kaller vi jordsmonn. I jordsmonnet lever planterøttene. De fester planten til grunnen og skaffer mineralnæring og vann til de overjordiske organene som plantene består av.
Gjennom den virksomheten som planterøttene står for ned i jorda, får trær og urter dekket behovet for nitrogen og mineralnæring. Disse stoffene er oppløst i jordvæsken, hvor vann er en vesentlig bestanddel. Sjøl den mest næringsrike jord blir ubrukelig hvis fuktigheten mangler, mens næringsfattig mark kan gi brukbar produksjon ved gode fuktighetsforhold. De økologiske faktorene som varme, lys, luft, vann og mineraler kan erstate hverandre til en viss grad.
Fruktbarheten i jord er avhengi av fysiske forhold, som struktur, vanninnhold, gjennomlufting, varme og innholdet av kjemiske stoffer.
Vi skiller mellom mineraljord, som er dannet ved forvitring og nedbryting av berggrunnen og organisk jord, som består av mer eller mindre omdannet plantemateriale og noe dyrerester.
Øverst i jordbunnen finner vi normalt humuslaget. Det er dannet av dødt, organisk materiale. Det er vanlig å dele humuslaget i tre typer: Mold, der det organiske materiale er godt omdannet og blandet med mineralpartikler. I den sørvendte og vestvendte delen av Byahallaområdet er det den svarte og brune molda som dominerer jordsmonnet. I de områdene er det god vekst og en frodig blanding av mange plantearter.
En mindre fruktbar type av humus er den vi kaller råhumus. Den er mindre omdannet, og inneholder døde planterester som enda ikke er brudt ned i de enkelte stoffene plantene består av. Råhumus har ikke den samme evnen som molda til å holde på næringsstoffene og blir lett utvasket av vannet som siger ned gjennom jorda.
Råhumus kan vi finne i enkelte flatere og nordvendte partier av området vårt.
Den tredje humustypen er torv. Torv blir dannet når det er overskudd av vann i jorda som gjør humuslaget fattig på oksygen. Torv finner vi i noen små myrområder på toppen av halla.
Vi snakker om god og mindre god bonitet, når vi skal karakterisere jordsmonnets evne til å produsere organisk stoff.
Boniteten kan vi finne ved å måle høyden på gran i forhold til alder. Ved god bonitet kan den vokse opp til vel 20 m på 40 år. Ved svak bonitet vokser den bare 9 m på 40 år.
Boniteten kan vi også karakterisere ved mengden av planter på et bestemt område. Frodige blomsterplanter viser god bonitet. Lyngarter er tegn på svakere bonitet. Boniteten kan skifte svært raskt fra det ene lille området til det andre. Men i sjølve Byahalla er den temmelig ens over det hele. Der er det en meget god bonitet. Bildene viser vegetasjonen på forskjellig boniteter i vårt referanseområde.

Økologi i Byahalla.
Oversikt
Plantesamfunnet
Plantesamfunn utenom sjølve halla.
Myr
Økologiske faktorer: Varme
Økologiske faktorer: Lys
Økologiske faktorer: Vann
Økologiske faktorer: Luft
Økologiske faktorer: Jordsmonnet
Økologiske faktorer: Vind
Fotosyntese.
Produksjon.
Forbruk
Nedbryting 1: Strø
Nedbryting 2
Nedbryting 3.
Vinter
Vår
Sommer
Høst