Forrige

Neste

Økologiske faktorer: Vind

Rotvelte. Foto: Harald Duklæt

Vind er en økologisk abiotisk faktor av betydning på linje med varme, lys og vann. Viktigst er det vel at den påvirker de primære økologifaktorene varme og fuktighet.
Som alle andre naturelementer har den både positive og negative virkninger på skogsamfunnet vårt i Byahalla. Positive er at den blåser fuktig luft fra havet og inn over land og gir oss nedbør.
Den rører om luftmassene blandt planter og trær, og sørger for utjamning av temperaturforskjeller mellom topp og bunn i planteverdenen.
Vinden øker fordunstningen fra jord og planter. I de fuktige miljøene er det positivt, men det kan føre til tørke i mindre fuktige områder.
Ved svak vind vil økningen i fordunstningen fra blad og nåler fremme næringstransporten og gi økt stoffproduksjon.
Sterk vind kan føre til at stengler og stammer brekker, og at blad og nåler løsner. Da blir plantenes produsksjonsaparatet
redusert og livsgnisten i samspillet mellom alle plantene i økosystemet kan bli helt eller delvis borte.
Blir vinden særlig sterk kan den velte trær over større områder. Det ser ikke ut til at Byahalla har vært særlig utsatt for de ekstreme vindene vi har hatt i området på 70-,80- og 90-tallet, men vi vet at granskogen ved Byaseteren og vestover i halla blåste ned i 1938. Den grana vi har i dag ble plantet igjen først i 1940-årene.
Vinden sprer sporer, pollen og frø. I gode blomstringsår kan vi se pollen fra bar-og lauvtrær som gule skyer i skogliene og som gult støv på vann.
Vinden preger krona på trær som står utsatt til. Vi ser det lett på furene som står på toppen av halle ved Brennberga. Her har en herskende vind sørget for at krona på lesida er kraftigere enn på vindsida. Gran og lautrær påvirkes også av vinden og kan få ensidige kroner.
Vinden kan ha betydning for utvikling av trerøttene. Røttene blir kraftigere utviklet på den sida vinden tar hardest.
I den bratte Byahalla ulik utvikling av stammebasis og røtter for å stabilisere treet. For å kunne stå oppreist i bratta, blir stammen forsterket på nedsiden med spesialvev hos bartrærne og på oppsiden hos lauvtrærne. Spesialvevet hos grana blir kaldt tennar og har vært til stor plage for tømmerhoggeren og sagmesteren gjennom tidene.