Forrige

Neste

Fotosyntese.

Foto: Torunn Lund

Det er liv, det er forbruk og det er død i Byahalla, men før vi går på hvem som forbruker og hva som fører til død og nedbrytning for det enkelte individ, tar vi en rask repetisjon i læren om fotosyntesen og opptak av mineralnæring. Tidlgere omtalt under de økologiske faktorene lys og vann.
I ethvert økosystem sirkulerer næringsemnene i et balansert kretsløp. Det blir et samspill der energirike sammenbindinger blir bygd opp og brutt ned igjen.
Det er alle de grønne vekstene fra gras til de store bar- og lauvtrærne som fanger opp solens energi ved hjelp av klorofyllet i blad og nåler, og produserer karbohydrater som stivelse og sukker av CO₂ og vann.
Denne prossessen er en forutsetning for livet på jorda.

Klorofyllet er krumtappen i dette unike spillet. Klorofyll eller bladgrønt er det stoffet som gir plantene grønnfargen.
Den fysiologiske betydning av klorofyllet er at lysenergi blir absorbert av fargestoffet og overført til kjemisk energi, som blir brukt ved opptak av CO₂.
Denne prossessen frigjør O₂, som er nødvendig for mennesker, dyr og planter når de ånder. CO₂ blir tatt opp av plantene gjennom celleåpninger i blad og nåler.
Plantene trenger også mineralnæring for å bygge seg opp. Det henter de ved hjelp av vann, som blir sugd opp fra jord av røttene. I dette vannet er det næringsemner som er nødvendig for vekst og utvikling, nitrogen, forsfor, kalium, kalsium, magnesium m.m
Som en rask konklusjon kan vi si at solen er økosystemets motor og karbohydratene er drivstoffet. En del av drivstoffet bli brukt av plantene når de ånder, noe går til forbruk for mennesker, dyr og noen snylteplanter, men i den fredede Byahalla blir mesteparten tilvekst hos stammer, stengler, røtter og blad og grunnlag for produksjon av frø og sporer.
Det er stor forskjell på hvor lenge de enkelte planteslagene bygger opp tilvekst. Trærne kan leve og produsere gjennom flere hundreår, mens de fleste urtene vokser og blit brutt ned igjen i løpet av en sommer.
Bildet skal illustrere det fantastikse forholdet det er mellom mennesket og plantene. Mennesket puster ut CO₂ og puster inn igjen luft som inneholder surstoff. Det er vegetasjonen som har frigjordt dette surstoffet og samtidig brukt av gassen CO₂ som er til skade for klima, dyr og mennesker. Bildet viser også den frodigheten naturen utfolder når våren tar tak i den.