tirsdag, 11.12.2018  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Produksjon.

Forfatter: Bjørn Lund

Byahalla i god vekst. Foto: Knut Kinderås

I økosystem skog som vi har i Byahalla, er vekstevnen pr arealenhet summen av all organisk masse som blir produsert på arealet i løpet av vekstsesongen. Det vil si summen av veksten i blad, nåler, stammeved, greiner og røtter, frukter, bunnvegetasjon som moser, bregner, urter og alle småplantene som står inne i skogbestandet.
Det er mindre produksjon av vedmasse i lauvskogen enn i granskogen. Grunnen til det er at lauvskogen er åpnere med færre tre pr arealenhet enn granskogen. Til gjengjeld blir det større produksjon av bunnvegetasjonsplanter i lauvskogen.
Fra et skogeiersynspunkt vil stammetilveksten være interessant. For unge trær utgjør den 10-15 % av total tørrstoffproduksjon, for eldre trær kan økonomisk nyttbar tilvekst komme opp i 25-30%
På god jord vil den totale tørrstoffproduksjonen i granskog komme opp i 100 - 2oo kg pr dekar.
Det er en større produksjon enn i noe annet økosystem i landet vårt i alle fall. Sjøl bonden med sin systematiske jordbearbeiding og gjødsling greier ikke å produsere vekster som kan konkurrere med produksjonen av tørrstoff i planter og trær i granskogen.
Vi kan karakterisere veksten i m3 og kg. På god jord har grana en nyttbar tilvekst på rundt 1m3 stammemasse pr dekar når den vokser best og bruker mest CO2. Den raskeste veksten er i alderen 40-60 år.
I tillegg har vi veksten i bunnvegetasjonen. I en skog av røsslyngtypen produserer bunnvegetasjonen ca 26o kg tørrstoff pr dekar, blåbærtypen 8o kg og tyttebærtypen 14o kg.
I tillegg til den type produsksjon vi har omtalt, produserer de forskjellige skogtypene og myrtypene: blåbær, tyttebær og molte, og gras, lauv og næringsrike planter for dyr og mennesker
Ikke minst produserer skogen i Byahalla fargerike blomster og praktfulle bregnetyper. Alt dette gir opplevelser for øye og sinn for den som vandrer i naturstien og i områdene omkring.

I tillegg til forbruk av CO2, produsksjon av nyttbart virke og planter, har skogen innvirkning på klimaet. Den står som et vern mot vind, den har evnen til å binde støv på blad og nåler. Støvet blir vasket ned i jord ved hjelp av nedbøren. Skogen binder opp nedbør og forsinker avrenning av vann mot lavereliggende områder.

Økosystem skog kan også binde endel uheldige stoffer som i vårt urbane samfunn hoper seg opp i lufta, i og med at planter og trær tar opp i seg stoffer som de ikke direkte trenger, men som blir med i stofftransporten. Det kan være svovel og tungmetaller.

Økologi i Byahalla.
Oversikt
Plantesamfunnet
Plantesamfunn utenom sjølve halla.
Myr
Økologiske faktorer: Varme
Økologiske faktorer: Lys
Økologiske faktorer: Vann
Økologiske faktorer: Luft
Økologiske faktorer: Jordsmonnet
Økologiske faktorer: Vind
Fotosyntese.
Produksjon.
Forbruk
Nedbryting 1: Strø
Nedbryting 2
Nedbryting 3.
Vinter
Vår
Sommer
Høst