Forrige

Neste

Nedbryting 1: Strø

Strøfall av bjørk på snø. Foto: Harald Duklæt

Naturen bygger opp og bryter ned, og som tidligere sagt: Det som bryter ned er like viktig som det som bygger opp. Hittil har vi lagt mest vekt på det å produsere organisk stoff. Nå skal vi
bryte det ned igjen.
Først det vi kaller skogstrø. Bartrærne kvitter seg med fra 1/5 til 1/7 del av nålene i løpet av høst og vinter. Lauvtrærne kaster bladene hver høst.
Strøet består av lauv, bar, kvist, barkbiter, kongler, rakler, knoppskjell, i det hele tatt alt som kan løsne og falle av fra trær og busker.
Skogstrøet er det viktigste råstoffet for humusdanningen i økosystemet skog i Byahallaområdet
I tillegg til nedfall fra trær og busker, har vi det strøet som bunnvegetasjonen avgir og avfall fra jordboende organer og organismer som røtter, sopper, leddormer som meitemark og insekter.
Disse organene og organismene har innflytelse på humusprossesen ved å avgi næringsemner. Råtnende røtter og gravende meitemark danner kanaler i jordsmonnet som fremmer gjennomlufting og rotvirksomhet.
Næringstilførselen ved strøfall er målt mange steder i landet. Tørrstoffmengden av strøfallet er ca 300 kg pr dekar og år. Dette strøet inneholder rundt 3.5 kalsium, o,8 kg kalium, o,3 kg fosfor og 3,8 kg nitrogen alt regnet pr dekar i tillegg til organisk stoff.
Bunnvegetasjonen tilfører jorda mindre kalsium enn nåler og lauv, men mer kalium og fosfor.
Strøet blir brudt ned til de enkelte stoffene det er sammensatt av ved hjelp av leddormer og sopp som vi kan se, og mikroorganismer som vi ikke kan se uten i mikroskop. Mikroorganismene består av bakterier, mange sopparter, alger
encellede dyr og virus.
Hvor fort og effektivt strøomsetningen foregår er avhengi av mange faktorer. Omsetningen går fortere på god bonitet enn på svakere sådan, stort nitrogeninnhold fremmer nedbrytningen. Tilgang på lys og varme er viktig.
I sur jord går det seinere enn på mindre sur jord. Derfor går omsetningen raskere i lauvskog enn i granskog. Blad av alm blir brudt ned raskt, mens det går seinere med barnåler. Meitemarken liker for eksempel godt lauv av older, lind, rogn og alm.
Vi kan regne nedbrytingstida omtrent sånn :
almelauv 1 år, orelauv 1,5 år, bjørk- og ospelauv 3 år, gran- og furunåler 4 år.