Forrige

Neste

Iseroderte daler

Hjørundfjorden på Sunnmøre er en typisk iserodert dal - en U-dal. Foto: Harald Duklæt

Det finnes mange ulike daltyper, og det er rennende vann eller isbreer som har gravd ut dalene i Norge. Erosjon er et annet navn på det arbeidet som utføres. Det er formen på dalen som forteller om det er is eller vann som har utformet dalen.

Iseroderte daler har et U-formet tverrsnitt, de har jevn bredde, er forholdsvis rette og har glatte og steile dalsider. Isbreene kan, i motsetning til rennende vann, hule ut dalbunnen slik at det dannes forsenkninger der det i dag er samlet ferskvann i store fjordsjøer, innsjøer, vann eller små tjern. Dersom dalbunnen er gravd dypere enn havnivå er det dannet en fjord. Fjordene vil ha en grunn terskel der iserosjonen opphørte.

Mindre sidebreer som munner ut på overflaten av en større bre vil ikke grave dypere. Sidebreene vil på denne måten danne mindre daler - hengende daler - som munner ut oppe i dalsiden av en hoveddal.

Isolerte mindre breer oppe i fjellsidene vil grave ut skålformete groper kalt botner i fjellveggen. Restformer etter botnbreenes arbeid er tinder, egger og botner, og skaper det som vi kaller alpint landskap.

Den øverste delen av en dal kalles dalende.

I perioden mellom to istider vil rennende vann danne en V-dal i bunnen av U-dalen fra siste istid. Under neste istid vil isen grave i de gamle dalsidene samtidig som den retter ut og utvider bredden til den unge V-dalen slik at den får et u-formet tverrsnitt. En ny generasjon iserodert dal er dannet. I noen daler kan en stedvis se spor etter eldre daler oppe i sidene av dagens dal.