Forrige

Neste

Nedbryting 2

Vindfall. Foto: Grete Bruce

Det er ikke bare den årlige strømengde som skal brytes ned. De flerårige trærne og plantene må også dø engang. Bar-og lauvtrær kan nok leve i flere hundre år, men før eller siden må de gå tilbake til jord igjen.
Naturen har flere midler for å bryte ned skogen. Storm og orkan velter sjøl de mest rotsterke og friske trærne. Grana faller lettest. Den har et flatrotsystem med røttene utbredt i det øverste jordlaget, og har derfor ikke noe solid feste nede i jorda, som for eksempel furu og de fleste lauvtrærne.
Når treet først er gått over ende, slutter livsprosessene ganske snart, og da kommer insektene. De har ikke greid å ta seg inn i det levende treet på grunn av sterke væskestrømmer mellom barken og veden. Men så snart væskestrømmen har stoppet eller i det minste avtatt, trenger insekter seg gjennom barken og inn i veden. Barkebillene går inn først, gnager seg ganger i bastlaget mellom barken og veden, yngler der og avler larver som foretar sine næringsgnag som etterhver ødelegger barken. Stripete vedborere skjærer seg inn i sjølve stammen og yngler der, og trebukker gnager sine ganger og lager mønster i veden.
Råtesopper følger etter i billegangene og langsomt blir stammene brudt ned. Biller, larver og sopp går løs på stamme, greiner og barmasse.
Det tar tid. På grunn av den store faneformede rotvelta blir deler av stammen liggende klar av bakken. Jordboende insekter og sopper kommer ikke til før røttene er brudt ned og hele stammen har kontakt med jord. Da er det straks adskillige sopper og mikroorganismer som går løs på cellullosen og vedstoffet i stammen. Lav og moser finner etterhvert levlige forhold på det smuldrende treet.
På våren vil det som regel være noe høyere temperatur oppe på det nedbrudte treet enn på marka omkring. Frø fra gran, lauvtrær og andre planter spirer derfor lettere på restene av stammen enn i jorda ved siden av, og et ny generasjon med planter og trær kommer igang på ruinene av de gamle.
Furu og lauvtrær som velter har som regel ikke et så flatt og forgrenet rotsystem som grana. Disse trærne vil derfor raskere få kontakt med jord og være mat for en hær av insekter, sopper og mikroorganimer når de velter. De blir som regel brudt ned hurtigere enn vindfall av gran.
På bildene ser vi vindfall son enda henger i rota og stammer og stubber som er i nedbrytningsfasen.