tirsdag, 11.12.2018  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Vinter

Forfatter: Bjørn Lund

Skogen i Byahalla i vinterdvale. Foto: Torunn Lund

De plantene og trærne som har etablert seg på våre breddegrader har vendt seg til klimaskifter gjennom året. Plantene har tilpasset seg til en startperiode om våren, en produksjonsperiode på sommeren, en modnings- og lagringsfase på høsten og en hvileperiode om vinteren. Alle fasene er nødvendige trinn i utviklingen i vårt vegetasjonssystem.
Vinteren skal være hvileperioden. For at de eviggrønne trærne skal oppnå en skikkelig hvilepause bør vinteren være kald og stabil. De seinere årenes skiftende værforhold vinterstid kan være til skade. Åndingen starter ganske snart når temperaturen går over 0 grader, og det har skjedd relativt ofte de siste åra. Dersom drivhuseffekten fører til mildere vintre, er det ikke til det beste for våre skogstrær.
Ellers skjer det viktige ting i bartrærnes hvileperiode. Konglene skal åpne seg. Det foregår lettest i solrikt vær og i tørr vind. Grankonglene åpner som på seinhøsten eller tidligvinteren. Det meste av frøet, som sitter i en skål i frøvingen, blir spredd med vinden. Det kan bli fraktet over store avstander, 8-10 km, på skaresnøen når den danner et hardt, glassaktig overflate.
Ofte ser du granfrø på snøen når du går på ski gjennom granskogen.
Furua sprer som regel sine frø på seinvinteren og begynnende vår, mens lauvtrærne kaster frøene på høsten før snøen kommer. På den måten ligger det i skjul vinteren over, blir klemt ned mot underlaget og kommer i nær kontakt med den jorda det skal spire i. Frø som faller på snøen eller på tidlig vårbakke, får ikke den samme nærheten til spiremediet.
Det er vanskelig å si hvor stor frøproduksjonen er. Den er væravhengi og det er store årlige variasjoner i sommer- og høstværet. For furu er det registret fra 8000 til 26 000 frø pr tre. Spirevnen varierer med været i modningsperioden.
En del frø bli spist av fugler og dyr. Ekornet setter pris på grankongler.
I vinterhvileperioden er det viktig at dekker hele marka. Den virker isolerende og hindrer telen i å gå dypt i kalde vintre.
Lauvtrærne som er nakne etter lauvfallet slipper snøen lettere ned til jorda enn grana. I tett granskog kan det bli lite snø på bakken, med den følge at det kan bli djup tele. Det betyr det tar tid om våren før telen har gått og nytt liv kan spire. Derfor er det en fordel at det er et innslag av lauvtrær i granskogen. Da vil det bli gunstigere snøforhold.
Men snøen er ikke bare til det gode. Sterke snøfall kan skade skogen ved at den bøyer og knekker sped ungskog.
Fuktig snø som legger seg på tretoppene og så fryser fast, fører ofte til trebrekk, når vinden tar tak i den snødekte og frosne krona.
I bratte lier som i Byahalla hindrer skogen snøras og jordras.

Økologi i Byahalla.
Oversikt
Plantesamfunnet
Plantesamfunn utenom sjølve halla.
Myr
Økologiske faktorer: Varme
Økologiske faktorer: Lys
Økologiske faktorer: Vann
Økologiske faktorer: Luft
Økologiske faktorer: Jordsmonnet
Økologiske faktorer: Vind
Fotosyntese.
Produksjon.
Forbruk
Nedbryting 1: Strø
Nedbryting 2
Nedbryting 3.
Vinter
Vår
Sommer
Høst