tirsdag, 11.12.2018  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Vår

Forfatter: Bjørn Lund

Granblomster. Foto: Grete Bruce

Våren gjør slutt på hvileperioden for trær, markplanter og insekter. Det er lengre og lysere dager som ansporer vegetasjonen til å starte livet på nytt.
Varmen betyr ikke mye i den første tiden. Vi finner hestehov og blåveis i kanten av snøflekkene tidlig i april. Bjørkeknoppene sprekker opp og gir oss grønt lauv først i mai sjøl om ei og anna snøbyge forsøker å forlenge vinteren.
Endeknoppene på trær og busker kaster knoppskjell og bgynner å strekke seg mot lyset. Kvitveisen dekker skogbunnen under lauvtrærne, og produserer blomster og nye planter i stigende mengder.
Alt dette kan skje fordi plantene etter stimulering fra lange lyse dager har evnen til å frigjøre de næringstoffene som ligger lagret i knopper og røtter.
Den stigende sevjestrømmen vi ser i stammer og kvister, om vi skjærer i dem, er lagrede næringsstoffer fra fjordårets fotosyntese. Det samme gjelder den seige væsken som dekker ferske stubber om våren.
Lauvtrærnes rakler vokser raskt ut fra sine spesielle kopper og begynner å spre sitt støv allerede i april. Hunblomstene sitter klare til å ta imot og utvikler frø. Bjørk, selje og or er først ute, men alle lauvtrær som naturlig hører til hos oss starter frøproduksjonen tidlig, og kan derfor kaste frøet allerede på ettersommeren.
Bartrærne er seinere i starten. Grana og furua blomstrer i juni, og i gode blomstringsår blir blomsterstøv til reine støvskyer over granskogen. Grana kan sette blomsterknopper fra 25-30 års alder.
Vind og insekter står for pollenspredningen. Vinden for spredningen av trærnes pollen, mens insektene svært ofte gjør den jobben for markplantene.
Det er temperaturen året før som som får bartrærne til å blomstre neste vår. Et anleggsår og et blomstrings-og modningsår. Grana blomsterer med 7-10 års mellomrom og setter kongler, men det er sjelden det blir modent frø i større målestokk.
Furua blomstrer oftere, men krever egentlig tre varme sommere for å få modent frø. Et anleggsår, et blomstringsår med begynnende anlegg av kongler og et tredje år med konglevekst og modning.
Det frøet som er spredd i skog og mark fra høsten og utover vinteren, skal raskest mulig få kontakt med jord og spire, for å skape nye generasjoner med planter og trær.
Det er derfor viktig at telen er borte tidlig, sånn at vekstsesongen for det nye individet skal bli så lang som mulig. Det gjelder særlig bar-og lauvtrærne som skal leve over en vinter etter en sommers vekst.
Telen går først der snøen har dekket marken og hvor skogen er så åpen at solstrålene når bakken, smelter snøen og varmer opp spireleiet. Vi har tidligere nevnt at de nakne lauvtrærne lettere slipper sola gjennom, og derfor skaper bedre spirevilkår enn tett barskog.

Økologi i Byahalla.
Oversikt
Plantesamfunnet
Plantesamfunn utenom sjølve halla.
Myr
Økologiske faktorer: Varme
Økologiske faktorer: Lys
Økologiske faktorer: Vann
Økologiske faktorer: Luft
Økologiske faktorer: Jordsmonnet
Økologiske faktorer: Vind
Fotosyntese.
Produksjon.
Forbruk
Nedbryting 1: Strø
Nedbryting 2
Nedbryting 3.
Vinter
Vår
Sommer
Høst