fredag, 14.12.2018  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige    

Høst

Forfatter: Bjørn Lund

Kongler på gran. Foto Harald Duklæt

Høsten starter i slutten av juli eller først i august for bar-og lauvtrær. Da er årets vekst avsluttet. Toppskudd og greiner har strukket seg så langt som de skal i løpet av mai, juni og juli.
I august starter lageroppbyggnigen i trærne. Fra da av bruker de all energi på å produsere de knoppene som skal overvintre og være klare til å fortsette veksten neste år.
Høy temperatur i juni/juli gir signal til trærne om at noen av knoppene som blir dannet, skal være blomsterknopper.
Men det er lys og varme på ettersommeren og høsten som betyr alt for hvor store mengder næring som blir produsert og lagret i blomsterknopper, vegetative knopper og vekstceller.
De lagrede næringsmengdene er grunnlaget for lengdevekst, blomstring og oppbygning av blad og nåler neste vår og sommer, men om dette grunnlaget blir skikkelig utnyttet beror på temperaturen den følgende sommer.
De unge knoppene som blir dannet er svært svake for kulde i den første fasen av sin utvikling. Det er ikke sjelden det opptrer frostnetter i slutten av august, og det kan svekke oppbyggingen av knoppene. I løpet av september og de første ukene i oktober er knoppene blitt modne og vel herdet til å ta fatt på vinteren.
Lauvtrærne har avsluttet fotosyntesen, trukket inn klorofyllet fra bladverket og kastet bladene. Deretter er åndingenubetydelig.
Bartrærne er eviggrønne og vil kunne holde fotosyntesen gående så lenge temperaturen er over en 6-7 grader og det er lys.
I det gunstige klimaet i Byahalla forbruker bartrærne CO2 og frigir O2 langt ut over høsten, men åndingsprosessen inntrer starks det er mørkt. Den prosessen er den motsatte av fotosyntesen.
Høsten er avsluttningen på en vekstperiode og i tillegg tiden for å forberede ny vekst neste år. Det er om høsten det nye liv blir grunnlagt. Resultatet av en god høst ser vi når våren kommer.
Høstværet har og stor betydning for de kongler og frø som er produsert i vår- og sommerperioden, og som var avhengi av været høsten forut. I en varm og relativ tørr høst blir frøet godt modnet i konglene og blomstene.
Lauvtrærne slipper frøene på ettersommeren og utover høsten. Bartrærne seinere. Det som regel vinden som sprer frøene, som for de fleste frøslag er utstyrt med en vinge eller en form for hårdusk. Dyr og mennesker kan også spre frø.
Markvegetasjonen som gror opp hver vår og faller sammen om høsten, har det samme vekstforløpet som de flerårige trærne. Men hos disse plantene blir det næringsstoffet, som skal starte veksten neste vår lagret i røtter og i knopper ved rotskiktet. Frø og sporer som er produsert i løpet av vekstperioden, spres ved hjelp av vind, fugler og dyr.

Økologi i Byahalla.
Oversikt
Plantesamfunnet
Plantesamfunn utenom sjølve halla.
Myr
Økologiske faktorer: Varme
Økologiske faktorer: Lys
Økologiske faktorer: Vann
Økologiske faktorer: Luft
Økologiske faktorer: Jordsmonnet
Økologiske faktorer: Vind
Fotosyntese.
Produksjon.
Forbruk
Nedbryting 1: Strø
Nedbryting 2
Nedbryting 3.
Vinter
Vår
Sommer
Høst