Forrige

Neste

Leirskifer

Leirskifer. Foto: Harald Duklæt

Leire blir til leirstein eller leirskifer. Leira er meget finkornet og blir avsatt i havet og i innsjøer. Leirskifer er lagdelt og er lett å dele opp i flak, den er skifrig. Dette skyldes at den er inneholder små mineralkorn som lett danner flak (bl.a. glimmer).

Leirskifer med mye plante- og dyrerester blir mørk. Organisk stoff vil ikke så lett brytes ned i den tette leira. Dersom forholdene er gunstige, kan det derimot dannes olje og gass. Leire som var rik på organisk stoff er kildebergart for olje og gass i Nordsjøen.
Leirskifer er en meget tett, og fungerer ofte som takbergart i oljefellene.

Alunskifer inneholder mye organisk stoff. Det kan dannes gips i alunskifer. Gipsen gjør at alunskifer sveller opp i kontakt med vann. Dette er årsaken til at mange gamle bygninger i Oslo ”bølger seg”.

Gråvakke inneholder både sand og leire. (Vest for Steinkjer).
Siltstein består av silt. Silt har kornstørrelse mellom leire og sand.