fredag, 15.10.2021  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Økologi
Biologi
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Konglomerat

Forfatter: Harald Duklæt

Strandgrusen til venstre kan danne et konglomerat (til høyre). Konglomeratsteinen har senere blitt pent rundet. Foto: Harald Duklæt

Konglomeratene er sammensatt av rundete steiner i en finkornet masse. Den finkornete massen kalles matriks. Strandgrus eller elvegrus er løsmasser som kan være opphavet til konglomerater.

I kvartskonglomerat består bollene av ren kvarts. Det er ganske typisk at det er den harde kvartsen som blir igjen når ei elv eller havet har arbeidet med grusen. Bollene kan bli meget pent rundet.

Rasmasser på land kan også gi konglomerater. På Ørlandet finner vi et konglomerat som består av steiner som er dårlig rundet. Dette er masser som raste ned i dype daler da den kaledonske fjellkjeden ble erodert ned i den geologiske perioden devon.

Forsteinet morene minner om konglomerat, men kalles tillitt.

I Steinkjerkonglomeratet kan en finne områder der en og annen stor stein ligger i en fin masse som dekker selve konglomeratet. Dette kan minne om slamras (turbiditter). Når raset går, vil slammet gi vannet en større tetthet. I det slambelastede vannet vil en del steiner holde seg flytende, og de blir liggende i den fine massen som legger seg over hovedraset. Når turbiditten blir forsteinet vil den danne et konglomerat. Det gikk sikkert mange turbiditter ned i dyphavsgrøftene som ble dannet i havet før kontinentene kolliderte og den kaledonske fjellkjede oppsto.

BERGARTER
STØRKNINGSBERGARTER
Basalt
Diabas
Gabbro
Gangbergart i Ogndal
Granitt
Inneslutning
Pegmatittgang
Syenitt
Trondhjemitt
SEDIMENTÆRE BERGARTER
Sedimenter og bergarter
Breksje
Kalkstein
Konglomerat
Kull
Leirskifer
Sandstein. Arkose.
METAMORFE BERGARTER - OMDANNING
Fyllitt
Glimmerskifer
Gneis
Grønnstein og amfibolitt
Kvartsitt
Marmor
Serpentinitt og kleberstein