Eksempel på temperaturfordelingen i en innsjø en sommerdag.
Om sommeren blir vannmassene i sjøen stabile. Det øverste vannlaget blir varmet opp, og tettheten avtar. I dype sjøer vil overflatevannet blir liggende som et lokk over bunnvannet. Vannmassene i sjøen har nå blitt delt. Vi har fått et markert sprang i temperaturen mellom varmt overflatevann og kaldt og tyngere bunnvann. Vannlaget der temperaturen plutselig faller kalles sprangsjikt. Over sprangsjiktet ligger epilimnion, og dette laget blir tykkere utover sommeren. Vind og vekslinger i temperaturen gjør at dette vannlaget stadig omrøres, og varmen føres stadig dypere.
I bunnlaget (hypolimnion) holder temperaturen seg på 4 °C. Dypvannet har ingen kontakt med atmosfæren under sommerstagnasjonen.
I grunne sjøer som ligger åpent til, kan vinden føre til at hele vannmassen blir blandet mange ganger i løpet av sommeren. Disse sjøene har ingen sommerstagnasjon.
