Forrige

Neste

Farge og siktedyp

Måling av siktedyp og farge med secchi-skive. Foto: Harald Duklæt

Ferskvann kan ha en ganske kraftig farge. I et område med mye skog og mange myrer vil avrenningen fra de store områdene med mye dødt organisk materiale føre store mengder humus ut i innsjøene. De oppløste humusstoffene gir vannet en brunaktig farge. Jern og mangan vil også bidra til økning av vannets farge, særlig mot bunnen.

Ulike planteplankton vil gi ulike farger. Spesielt ved planktonoppblomstringen om våren kan fargen på vannet endre seg merkbart. Planteplankton kan gi et innslag av gult.

Vannets farge kan leses mot ei hvit skive (secchi-skive) som senkes ned i vannet.
Dersom den hvite skiva senkes stadig dypere, vil den plutselig forsvinne. Dette dypet kalles sjøens siktedyp. Siktedypet er avhengig av vannets farge, mengden av plankton og innholdet av svevende partikler. Hos oss er siktedypet lavest vår og høst. Dette skyldes flere ting. Snøsmelting eller mye nedbør vil øke tilsiget av leirpartikler som senker sikten. Vår og høst opplever sjøen fullsirkulasjoner som fører næringsrikt bunnvann mot overflata. Tilførselen av næringssalter fører til en stor økning i planktonmengden, noe som også demper sikten i vannet.