tirsdag, 10.12.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
Kart
Innsjøer (limnologi)
 
 
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Farge og siktedyp

Forfatter: Harald Duklæt

Måling av siktedyp og farge med secchi-skive. Foto: Harald Duklæt

Ferskvann kan ha en ganske kraftig farge. I et område med mye skog og mange myrer vil avrenningen fra de store områdene med mye dødt organisk materiale føre store mengder humus ut i innsjøene. De oppløste humusstoffene gir vannet en brunaktig farge. Jern og mangan vil også bidra til økning av vannets farge, særlig mot bunnen.

Ulike planteplankton vil gi ulike farger. Spesielt ved planktonoppblomstringen om våren kan fargen på vannet endre seg merkbart. Planteplankton kan gi et innslag av gult.

Vannets farge kan leses mot ei hvit skive (secchi-skive) som senkes ned i vannet.
Dersom den hvite skiva senkes stadig dypere, vil den plutselig forsvinne. Dette dypet kalles sjøens siktedyp. Siktedypet er avhengig av vannets farge, mengden av plankton og innholdet av svevende partikler. Hos oss er siktedypet lavest vår og høst. Dette skyldes flere ting. Snøsmelting eller mye nedbør vil øke tilsiget av leirpartikler som senker sikten. Vår og høst opplever sjøen fullsirkulasjoner som fører næringsrikt bunnvann mot overflata. Tilførselen av næringssalter fører til en stor økning i planktonmengden, noe som også demper sikten i vannet.

INNSJØER
Temperatur - Vinter
Temperatur - Vår
Temperatur - Sommer
Temperatur - Høst
Celle - produksjon
Celle - produksjon - Lys
Celle - produksjon - Karbondioksid CO2.
Celle - produksjon - pH
Celle - produksjon - Næringsstoffer
Celle - produksjon - Oksygen O2
Celle - nedbryting
Celle - nedbryting - Varme
Celle - nedbryting - Karbondioksid CO2
Celle - nedbryting - pH
Celle - nedbryting - Næringsstoffer
Celle - nedbryting - Oksygen
Farge og siktedyp
En sommersituasjon
En sommersituasjon - Temperatur
En sommersituasjon - Oksygen O2
En sommersituasjon - Næringsstoffer
En sommersituasjon - pH og karbondioksid CO2
Ulike typer sjøer:
- næringsrik sjø (eutrof)
- næringsfattig sjø (oligotrof)
- humusholdig sjø (dystrof)