onsdag, 26.06.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
Kart
Innsjøer (limnologi)
 
 
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

- næringsrik sjø (eutrof)

Forfatter: Harald Duklæt

Rungstadvatnet. Foto: Harald Duklæt

Sjøer som får tilført store mengder næringsstoffer vil få et rikt planteliv, særlig planteplankton. Planteproduksjonen gjør at eutrofe sjøer får en karakteristisk oksygenkurve under sommerstagnasjonen. Vi finner mye oksygen i overflatelaget (epilimnion) og lite i bunnlaget (hypolimnion).
Den store primærproduksjonen gir grunnlag for mange arter i næringskjeden, blant annet fisk.
Eutrofe sjøer er ofte grunne og har mye strandvegetasjon. Rungstadvannet og Lømsen ved Steinkjer er gode eksempler.

Ved sterk eutrofiering vil det kunne bli en overproduksjon i sjøen. Fiskene blir mange og små og bunnen blir dekt av dødt organisk materiale. Dersom sjøen er grunn, kan nedbrytingen ved bunnen i verste fall gi oksygensvinn og fiskedød.

INNSJØER
Temperatur - Vinter
Temperatur - Vår
Temperatur - Sommer
Temperatur - Høst
Celle - produksjon
Celle - produksjon - Lys
Celle - produksjon - Karbondioksid CO2.
Celle - produksjon - pH
Celle - produksjon - Næringsstoffer
Celle - produksjon - Oksygen O2
Celle - nedbryting
Celle - nedbryting - Varme
Celle - nedbryting - Karbondioksid CO2
Celle - nedbryting - pH
Celle - nedbryting - Næringsstoffer
Celle - nedbryting - Oksygen
Farge og siktedyp
En sommersituasjon
En sommersituasjon - Temperatur
En sommersituasjon - Oksygen O2
En sommersituasjon - Næringsstoffer
En sommersituasjon - pH og karbondioksid CO2
Ulike typer sjøer:
- næringsrik sjø (eutrof)
- næringsfattig sjø (oligotrof)
- humusholdig sjø (dystrof)