tirsdag, 18.06.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Økologi
Biologi
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Landhevning

Forfatter: Harald Sveian, NGU

Landhevningen etter siste istid skyldes at Skandinavia i lang tid (ca. 100.000 år) hadde ligget sterkt nedpresset under enorm vekt av innlandsis. Trykkavlastningen da isen smeltet bort førte til at jordskorpa begynte å heve seg for å gjenvinne sin likevekt. Denne hevningen har gått sakte (opptil 60 mm pr. år på det raskeste), og havet kunne derfor flomme over lavlandsområdene etter hvert som isen trakk seg tilbake innover i fjordene. Hevningen har vært sterkest i indre strøk der også istykkelsen og nedpresssingen hadde vært størst. Strandlinjer fra istidens sluttfase har derfor i dagens landskap en helning på 1-1,5 m pr. km ut mot kysten. Fram mot vår tid har landhevningen gått stadig saktere, men fremdeles stiger Steinkjer 3-4 mm pr. år.

Landhevingen kan også sees som et animasjon. Velg Bredbånd eller ISDN.

Kvartærgeologi
Morenemateriale, sammenhengende dekke
Morenemateriale, usammenhengende dekke
Randmorenerygg/ randmorenebelte
Breelvavsetninger
Hav- og fjordavsetninger, sammenhengende
Marin strandavsetning, sammenhengende
Hav- og fjord- og strandavsetninger, usammenhengende
Elve- og bekkeavsetninger
Forvitringsmateriale, usammenhengende
Torv- og myrdannelser
Humusdekke
Fyllmasser
Bart fjell
Siste istid
Breelvdelta
Israndavsetning
Israndtrinn
Den marine grense
Landhevning
Kvikkleire
Løsmasser
Kvartærgeologiske kart