fredag, 15.10.2021  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Økologi
Biologi
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Kvikkleire

Forfatter: Harald Sveian, NGU

Rasleire over strandgrus. Tomta ved Statens Hus, Steinkjer 1996. Raset datert til midten av 1200-tallet. Foto: Harald Sveian, NGU

Kvikkleire kan finnes innenfor en del av områdene med tykke leiravsetninger. Hav- og fjordavsetningene (leirene) består mye av glimmer og andre flakformete mineralkorn som har dannet en korthuslignende struktur da de i sin tid ble avsatt på havbunnen. De har derfor stort porevolum som er fylt med vann. I mer eller mindre grad har leirene beholdt sitt salte porevann, også flere tusen år etter at de ble hevet til tørt land. I en del soner kan imidlertid porevannet over lang tid bli erstattet med ferskvann fra nedbør og grunnvannsstrømmer. Da blir saltet, som er med på å binde leirkornene sammen, sakte men sikkert vasket ut. Når saltinnholdet kommer under en kritisk grense på ca. 1% (mot opprinnelig ca. 3,5 %), kan bindingene bli så svekket at det dannes kvikkleire. Kvikkleire har under gitte forutsetninger (belastninger, graving ved skråningsfot, utfyllinger etc.) for dårlig bæreevne. Da kan korthusstrukturen plutselig bryte sammen, leira kollapser og store partier kan synke rett ned og omdannes til en tynn velling der de enkelte leirkornene flyter i et stort overskudd av porevann. Slik omrørt kvikkleire kan renne ut over nesten flatt terreng. Store skredgroper kan dannes i løpet av noen minutter, som f. eks. ved Vibe i Ogndalen i 1982.
Langs Figga er det flere gamle skredgroper i landskapet, men lite er kjent om skredenes alder. Et av dem må imidlertid ha gått helt ut i fjorden på 1200-tallet og vært opphav til rasleira som i 1996 ble funnet i et 1-2 m tykt lag over strandsand i byggetomta ved Statens Hus. Se mer om dette i boka "Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap", utgitt av NGU.
I dag er de største kvikkleirefeltene kjent, og det er viktig at kommunene og andre tar hensyn til dem ved inngrep i terrenget som utbygging, bakkeplanering mv. I tillegg bør elver og bekker sikres så de ikke fortsetter å grave i kvikkleire.

Kvartærgeologi
Morenemateriale, sammenhengende dekke
Morenemateriale, usammenhengende dekke
Randmorenerygg/ randmorenebelte
Breelvavsetninger
Hav- og fjordavsetninger, sammenhengende
Marin strandavsetning, sammenhengende
Hav- og fjord- og strandavsetninger, usammenhengende
Elve- og bekkeavsetninger
Forvitringsmateriale, usammenhengende
Torv- og myrdannelser
Humusdekke
Fyllmasser
Bart fjell
Siste istid
Breelvdelta
Israndavsetning
Israndtrinn
Den marine grense
Landhevning
Kvikkleire
Løsmasser
Kvartærgeologiske kart