fredag, 15.10.2021  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Økologi
Biologi
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
   Forrige Neste   

Løsmasser

Forfatter: Harald Sveian, NGU

Den løse jorda –løsmassene, som i mange områder dekker berggrunnen i tykke lag, er en fundamental naturressurs på linje med vann og luft. Jorda gir grunnlag for planteproduksjon og dyreliv, og dermed også for fangst, jordbruk, bosetning og etablering av samfunnsstruktur. Løsmassene våre ble stort sett dannet under og etter siste istid. Derfor har vi i Skandinavia et mineralrikt og friskt, ungt jordsmonn sammenlignet med sydligere land som ikke har hatt noen nedisninger. Unntaksvis er det funnet avsetninger fra siste mellom-istid og nest siste istid i Norge. Særlig mot slutten av istida, da isen smeltet raskt og store breelver rant mot fjordene, ble mye av løsmassene avsatt i en meget kort geologisk periode. Dette var morenemateriale, randmorener, breelvavsetninger og hav- og fjordavsetninger (leire). Etter istida har vi også fått dannet nye løsmasser, men da i mindre omfang, som elveavsetninger, forvitringsjord, strandavsetninger, leire, ur/skredmateriale og myr. De ulike løsmassetypenes utbredelse, overflateform og beliggenhet kan fortelle mye om den geologiske utviklingshistorien, både om hvordan landskapet har endret seg og hvilke prosesser som har funnet sted. Videre kan fossiler av skjell, bein, planterester eller mindre organismer fortelle både om alder og skiftende klima gjennom historien. I dag har vi lite landhevning, og nydannelsen av løsmasser foregår så sakte at vi knapt legger merke til det i løpet av en mannsalder, bortsett fra ved skred og flom. Sammenholdt med tidsperspektivet på 10-30 år som vi legger til grunn for mye av vår arealplanlegging kan vi godt si at vi ikke vil få nye løsmasser fra naturens side til erstatning for dem vi bygger ned. Nevneverdig med løsmasser får vi ikke før vi har hatt ei ny istid. Løsmassene må vi derfor betrakte som en ikke-fornybar ressurs. På kvartærgeologiske kart er løsmassene fremstilt med inndeling og farger etter dannelsesmåte og –miljø.

Kvartærgeologi
Morenemateriale, sammenhengende dekke
Morenemateriale, usammenhengende dekke
Randmorenerygg/ randmorenebelte
Breelvavsetninger
Hav- og fjordavsetninger, sammenhengende
Marin strandavsetning, sammenhengende
Hav- og fjord- og strandavsetninger, usammenhengende
Elve- og bekkeavsetninger
Forvitringsmateriale, usammenhengende
Torv- og myrdannelser
Humusdekke
Fyllmasser
Bart fjell
Siste istid
Breelvdelta
Israndavsetning
Israndtrinn
Den marine grense
Landhevning
Kvikkleire
Løsmasser
Kvartærgeologiske kart