Forrige

Neste

Bildeanalyse 4

Skåtangen og Lund-leira i forgrunnen. Til venstre ligger Brandsåsen og gårdene Lund, Gjevran og Litlby. Foto: Harald Duklæt

Toppen på Byafjellet, og ryggen av den langstrakte åsen som går over Egge og sakte dukker ned i fjorden på Skåtangen, består av en hard bergart (Steinkjer-konglomerat).

I dalføret mot skistadion er det en løsere bergart (sandholdig skifer).
I høydedragene videre mot vest møter vi hard grønnstein, før vi går inn i de store områdene med sedimentære bergarter i Beitstad (mest omdannet sandstein).

Leire er den typiske jordarten i dalførene i Trøndelag. Lundselva graver seg ned i leirflatene etter hvert som landet hever seg. Små raviner skjærer seg til sidene inn i leira. De vasstrukne leirflatene kom opp over havet for knapt 4000 år siden. I dag er leirflatene god dyrkingsjord.

Gårdene Lund, Gjevran og Litlby ligger på små morener inntil Brandsåsen. Ved Østby ligger en stor morene på linje med steinkjermorenen. Det var den lette morenejorda som var dyrkbar for de første bosetterne.
Et karakteristisk landskapstrekk er de parallelle åsene mot vest, de følger kaledonsk strøkretning (SV – NØ). Beitstadfjorden har samme retning som åsene.