Forrige

Neste

Platekollisjon

Subduksjon. Vulkansk havbunnskorpe har høy tetthet og sank ned under Baltika. Ute i havet ble det dannet dyphavsgrøfter utenfor en rekke av vulkanøyer.

Endringer i mantelstrømmene gjorde at kontinentplatene begynte å bevege seg mot hverandre i den geologiske perioden ordovicium. Havbunnen tilhørte ei plate som hovedsakelig besto av basaltlava med høy tetthet, og den gled ned under Baltika der tettheten til berggrunnen var lavere. Havbunnen som sank dannet dype grøfter samtidig som friksjon og høyere temperatur nedover i jordskorpa førte til at den smeltet. Dette førte til vulkanisme og en rekke med vulkanøyer ble dannet i havet vest for Baltika.

Øybuene og dyphavsgrøftene rundt Stillehavet utvikles i dag på den samme måten.