mandag, 14.10.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
    Neste   

Generelt om sopp.

Forfatter: Arnhild Opdahl

Foto: Svein Egil Haugen

Sopp er naturens renovasjonsvesen. Hovedoppgaven til sopp er å bryte ned organisk materiale, slik at det døde materialet ikke hoper seg opp, og bringe næringstoffene tilbake til jorda igjen

Hadde det ikke vært for hattsoppene ville vi ikke hatt noen papirindustri i Norge. En frisk skog er avhengig av sopp, spesielt soppen som danner et livsnødvendig samliv med skogstrærne. Dette samlivet er basert på fenomenet sopprot (mykorrhiza). Mycelet som er den underjordiske delen av soppen har et nært samarbeid med de fineste røttene til trærne, og der spinner de en kappe rundt hver rotende som har en forankring til transporten av næringsstoffer til og fra treet. Soppen får karbohydrater fra treet, og treet får mineralnæring og vann fra jorda med hjelp fra soppens mycel.


Mykorrhiza sopper: Kantarell, skjellpiggsopp, vokssopper og slørsopper.

Skogstrær som har mykorrhiza: Furu, gran, bjørk, osp, or, selje, vier, bøk og eik.
Ellers har lyngfamilien samliv med visse sopper, mykorrhiza.


Soppen formerer seg med sporer. De produserer omlag 25 - 40 millioner sporer i timen per hatt. På fjorten dager kan en utvokst steinsopp produsere mer enn ti milliarder sporer. Sporene transporteres med vind, og gror på egnede underlag og vokser ut til mycel.

Generelt om sopp.
Blek piggsopp
Kantarell
Knivkjuke
Knuskkjuke
Matblekksopp
Matriske
Muggsopp
Rød fluesopp
Sauesopp
Vorterøyksopp