Neste

FERSKVANNSBIOLOGI

Eksempel på næringspyramide.

De livløse delene i vatn, dvs. steiner, grus, mudder og dødt organisk materiale utgjør sammen med alle plante- og dyreartene et økosystem. Plantene står for produksjonen av det organiske materialet som er grunnlag for alt dyreliv.

I norske vatn og elver finnes mer enn 10.000 arter av planteplankton og encellete dyr og ca 3000 andre mer høgtstående plante- og dyrearter, inkludert om lag 40 fiskearter og 5 amfibier. Sjøl om dette kan høres mye ut, er det lite i forhold til alle dyreartene som finnes i havet eller på landjorda. Årsaken til dette er at ferskvannssytemene er unge økosystem.

Limnologi er læren om livet i ferskvatn. Grovt sett kan vi dele livet i ferskvatn i fire næringsnivåer eller trofiske nivåer. Plantene kaller vi gjerne primærprodusenter, mens plantespiserne og rovdyrene er henholdsvis priær- og sekundærkonsumenter Vi har også tertiærkonsumenter, dvs. rovdyr som spiser andre dyr. Vannplantene spises for eksempel av vårfluelarver som igjen spises av stingsild som igjen kan bli spist av aure. Dette utgjør til sammen det vi kaller et næringsnett, som kan framstilles som en enkel næringskjede eller næringspyramide (se figuren). I virkeligheten er næringsnetet svært komplisert med mange relasjoner mellom de ulike organismene.



Fiskeartene i Snåsavassdraget

Snåsavatnet drenerer via Fossemvatnet og Reinsvatnet ned i Byaelva og ut i sjøen ved Steinkjer. De opprinnelige fiskeartene i vassdraget er aure, røye, laks, trepigget stingsild, ål og lake. Gjedde er utsatt de senere år. Etter siste istid var det sjørøye som først vandret opp i vassdraget. Deretter kom laks og sjøaure. Innlandsaure og sjøaure er samme art, men sjøaure vandrer mellom ferskvatn og saltvatn. Før det ble bygget dam ved Byafossen og på Sunnan vandret laksen helt til Granaelva i Snåsa.