fredag, 20.09.2019  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 
    Neste   

Dompap

Forfatter: Tor K. Spidsø

Foto: Tor K. Spidsø

Dompap (Pyrrhula pyrrhula)

Lyd: Norges Naturvernforbund




Kjennetegn.
En relativt kraftig fink med kraftig nebb. Den er ca 17 cm lang og har en vekt på rundt 21-27 gram. Hannen er kraftig rosenrød på undersiden og blågrå på oversiden og overgumpen er hvit. Hunnen er mattere i fargen enn hannen med en gråbrun underside. Oversiden er mer beige/grå. Vingene er svarte med en hvit flekk. Begge kjønn har svart på hodet. Ungfuglen ligner på hunnen, men mangler svart på hodet. Sangen er lavmælt og består av gnissende låter iblandet myke fløytetoner.

Utbredelse og habitat.
Dompapen følger stort sett utbredelsen til barskogen i Norge, men kan også finnes i fjellbjørkeskog og i hager/parker. Den er mest tallrik på Østlandet og i Trøndelag, men har også en vid utbredelse på Sørlandet og Vestlandet. Hekkemulighetene er utvidet på Vestlandet på grunn av omfattende skogreising hvor blant annet gran er plantet. I Nordland, Troms og Finnmark finnes dompapen relativt vanlig i områder med skog. Selv om den er en typisk barskogsfugl, foretrekker den ofte habitater med noe innslag av lauvtrær. I Nord-Norge er den også funnet hekkende i ren bjørkeskog. Preferert reirplass er ofte tette ungskogfelt av gran.

Forplantning
Dompapen er monogam og har utviklet en sterk parbinding. Hannen følger hunnen gjennom hele eggleggingsperioden og begge kjønnene finnes ofte sammen på matleiting i ungeperioden. Det er mulig at de lever i livsvarig forhold. Reiret legges gjerne i en tett gran et par meter over bakken. Det bygges av hunnen og består av fine kvister og mose foret med strå, hår og rottrevler. Eggene legges fra slutten av april til begynnelsen av juni avhengig av sted og ruges i 12-14 dager av hunnen. Ungene blir i reiret 15-18 dager og mates av begge foreldrene. Et kull nummer 2 kan forekomme.

Næring
De voksne lever hovedsakelig av frø, bær og knopper. Ungene mates i begynnelsen mye med insekter og snegler, men får mer og mer frø etter som de vokser. Dompapen kan gjøre en del skade i frukthager fordi den spiser fruktknopper.

Tilpasning
Dompapen er en trekk- og streiffugl. En del trekker nedover til kontinentet i september-oktober og returnerer i mars. Sør-Sverige, Danmark og Nord-Europa er de vanligste overvintringsområdene. De fleste tilbringer imidlertid vinteren i Norge. Den kommer da gjerne ut av skogen og streifer rundt i kulturlandskapet på leiting etter mat. Det er da vanlig å se den i småflokker i nærheten av bebyggelse. Foringsplasser hvor det er lagt ut solsikkefrø er en vanlig plass å observere dompapen.


Dompap
Gransanger (Phylloscopus collybita)
Gulspurv
Jerpe
Kjøttmeis
Linerle
Løvsanger
Munk
Ringdue (Columba palumbus)
Rødvingetrost
Storspove
Svarthvit fluesnapper
Svartspett
Trekryper
Trepiplerke
Stær
Grønnfink (Carduelis chloris)
Jernspurv
Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago)
Vipe
Spurvehauk (Accipeter nisus)
Perleugle (Aegolius funerus)
Orrfugl
Rugde
Fiskemåke
Flaggspett
Nøtteskrike
Svartmeis
Måltrost
Bokfink (Fringilla coelebs)
Rødstrupe
Gjerdesmett
Granmeis
Bjørkefink (Fringilla montifringilla)
Blåmeis
Gjøk
Gråtrost (Turdus pilaris)
Hønsehauk
Løvmeis
Ravn (Corvus corax)
Grønnsisik
Skjære
Grønnspett
Storfugl
Låvesvale
Svarttrost
Sidensvans