tirsdag, 17.10.2017  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om prosjektet
 

Nesle (Brennese)

Plantedata  
Norsk navn: Brennesle, Smånesle, Stornesle
Latinsk navn: Urtica urens/U. Dioica
Familie: Neslefamilien
Slekt: Urtica

Stornesle (Urtica dioica)

Urtica utledet fra urere = brenne; dioica = to hushold (særbu, tvebu)

De fleste kjenner nok denne planter som til daglig blir kalt brennesle. Berøres planten, så resulterer dette i små sviende eller brennende blemmer i huden.
Det offisielle navnet på planten er stornesle.
Stornesle er en flerårig urt med mørkegrønn, kantet og opprett stengel. Høyden varierer fra 30cm til 150 cm.
Bladene er lange 5 – 10 cm, stilkete, hjerteformede ved basis, grovt sagtakket og sitter motsatte oppover stengelen. Bladene har brennhår. Brennhår finnes forresten over hele planten.
Blomstene er grønnlige med fire blomsterdekkblad og fire støvbærere. Hunn- og hannblomstene sitter på hver sin plante. Stornesle er altså det vi kaller særbu (tvebu). Blomstene sitter i blomsterstander, som ligner nærmest på små knipper. Blomsterstandene går ut fra de øvre bladhjørnene.
Frukten er en nøtt.

Stornesle har krypende jordstengel og opptrer ofte i store bestand. Den forekommer over nesten hele landet for ikke å si over hele verden. Kravfull til jordsmonnet er den imidlertid. Den foretrekker næringsrik, nitrogenholdig jord. Vi finner den langs veggrøfter, på avfallsplasser, gjødselshauger og bak utedoen.

Stornesle har vært, og er fremdeles, både elsket og hatet. Elsket er planten av dem som plukker de unge grønne skuddene for å benytte disse til suppe og i stuinger. Giftstoffene som neslehårene inneholder er ikke skadelige etter gjennomkoking. Skuddene har høyt innhold av mineraler og C-vitamin.
Neslestengelen har fine fibre som har vært benyttet til veving av såkalt nettelduk.
De fleste tenker nok likevel på de gangene de har ”brent” seg på denne, for de fleste, avskyelige planten. Det svir nemlig aldeles forferdelig. Neslehårene har sylspisse nåler som lett brytes av ved berøring. Spissen på nålene brytes av og nålene borrer seg inn i huden. Nålene er hul og innholdet sprøytes inn under huden og resultatet er sviende blemmer. Tidligere trodde man at det var maursyre som forårsaket blemmer og svie, men det har senere vist seg å være stoffer som histamin. acetylkolin og ukjente giftstoffer. Det trengs bare et timilliontedels gram for å gi den ubehagelige effekten som vi kjenner så alt for godt.

Som medisinplanter har nesle brukt mot revmatisme, nyresykdommer og som urindrivende middel.

Smånesle (U. urens)

urens = brenne

Smånesle er en ettårig urt, (10 – 30) cm høy. Stengelen er ofte grenet. Bladene er ovale med avrundet basis, (2 – 4) cm lange, dypt sagtakkete.
Blomstene er enkjeønnede, grønnlige. Hann- og hunnblomstene sitter på samme plante.
Smånesle er ikke så vanlig som stornesle. Den opptrer i hager på åkrer og avfallsplasser over det meste av landet.
Den spres med menneskelig aktivitet og finnes derfor oftest nær bebyggelse (i byer).


Alfabetisk liste over Plantefamilier
A B C D E F G H I
J K L M N O P Q R
S T U V W X Y Z Æ
Ø Å              

Alfabetisk liste over Planter
A B C D E F G H I
J K L M N O P Q R
S T U V W X Y Z Æ
Ø Å              

Bergfrue
Bukkeblad
Blåknapp
Blåklokke
Balderbrå
Borre
Burot
Blåkoll
Brennesle, Smånesle, Stornesle
Bringebær
Bergfrue
Blåveis

Bladnerver
Bladinnskjæringer
Bladdeler og bladstilling
Blomst
Blomsterstand
Sammensatte blad