Forrige

Neste

Frøset

På grunn av anlegginga av ny E6 gjennom Steinkjer, ble det sommeren 2002 gravd ut flere gravminner under ledelse av Geir Grønnesby. Ei av røysene , som Ingvild Strøm hadde ansvaret for, ligger nær Jevika på grunnen til gården Frøset. Denne røysa, ligger ved den samme bukta som gravfeltet på Toldnes, omtrent en kilometer unna. Røysa befinner seg over 15-meterskoten over dagens havnivå, i likhet med gravrøysene på Toldnes, og arkeologene tror det er ei bronsealderrøys.

Det ble ikke funnet noe gravgods i denne røysa, men røysa kan ha vært plyndra av gravrøvere. Frøsetrøysa var ei rein steinrøys, dekt av mose. Inne i røysa fant arkeologene to konsentriske steinringer, eller muligens en spiral, slik det første bildet viser.

Steinringene eller spiralen var fint oppmurt, som vi ser av det andre bildet. Mange smykker og helleristninger fra bronsealderen har spiralmotiv. Spiralen eller ringene kan ha vært symbol på sola og vært ledd i fruktbarhetsdyrking. Mye tyder ellers på at bronsealdermenneskene mente at spiraler og konsentriske ringer har hatt beskyttende kraft, på samme måte som korset har fungert opp gjennom tidene for de kristne. Innafor samisk naturreligion har ringer også blitt brukt som vern mot farlige krefter, og dette avspeiles i det samiske flagget.

En kan undre seg over om det har foregått seremonier ved disse monumentene før de ble brukt til begravelser.

Sentrum av den innerste sirkelen var tomt. Det ble funnet bein rundt omkring i røysa som kan skrive seg fra ei eller flere skjellettbegravelser som har blitt rota opp i forbindelse med seinere begravelser eller ved ei eventuell plyndring av grava.

Det var to gravkammer til side for sentrum av den indre ringen. På oversiktsbildet øverst ligger det planker til høyre for hvert av de to kamrene. Dette er antagelig to sekundærbegravelser, altså to senere begravelser enn den sentrale. Det ene kammeret var laga av kantstilte heller, og det andre var murt opp. Arkeologene fant spor etter brannbegravelser i kamrene.

I dette området finnes det flere røyser.

Det blir interessant å se hva arkeologene finner ut når de bearbeider funnmaterialet fra denne røysa. Vil dateringsprøvene bekrefte at dette er ei bronsealderrøys? Hvor mange ble begravd i røysa? Hva kan en finne ut om personene som ble begravd i røysa?

Kilder: G. Grønnesby, I. Strøm, Trønder-Avisa og nettsidene til NTNU (http://www.ntnu.no).