GaulstadbygdaKartet viser den planlagde linja frå Støa til Gaulstad. Kart frå Odd Erling Saksvoll.Men Gaulstadbygda sto igjen. Innbyggerne her søkte i 1921, men herredstyret vedtok at ”Linjebygging til Gaulstad bør utstå i påvente av yderligere nedgang i material- og arbeidsprisene, utbygging nu vil bli for dyr i forhold til påregnet leveranse av elektrisk strøm”. Det manglet ikke at prisene kom til å gå ned, men likevel fikk ikke folket der oppe elektrisk kraft før langt bortimot 40 år senere. Da lå vel prisene igjen i alle fall på 1921-nivå, men det blir jo en annen sak. Vel, verket var fullført, men det hadde kommet til å koste vel det dobbelte mot opprinnelig kalkulert.
De første strømtariffer som ble fastsatt så slik ut: Til lys, etter vippemåler, kr. 300,- pr.kW/år, ”uten begrænsning i brugstid og brugsmåte”. Til motorkraft, over ”dobbelt tariffmåler”, 15 øre pr. kWt i dagslys, 35 øre etter at det var blitt mørkt. Dette var vel for å unngå stor belastning på nettet i den mørke tid av døgnet, men hvordan dette ble kontrollert skal være usagt. En vil nødig bruke uttrykket ”undermåler” i denne forbindelse.
|
