onsdag, 28.10.2020  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige    

Brevet til Kongen

I 1917 gjekk Ogndal kommune bort frå planene om utbygging i Skillegrindfossen til fordel for Støafossen. Flg. dokument vart ved dette høve sendt til kongen i statsråd:

Til Kongen.
Ogndalens kommune agter at foreta utbygning av en av sine fosse i Ogna Vasdrag, i dette øiemed har kommunen ladet utarbeide planer med beregninger og omkostningsoverslag i forskjellige alternativer, nemlig

I. Utbygning av Havdafossen med regulering av Lustadvand og Rokta vasdraget.
II. Utbygning av Havdafossen med regulering av Lustadvand.
III. Utbygning av Støafossen med regulering av Lustadvand.

For alternativ I vil lov om vasdragsreguleringer av 4/11 1911 finde anvendelse.

Derimot er det tvilsomt, som alternativ II og III, som alene forutsætter regulering av Lustadvand og tætning av den existerende dam fra Mokkavand, omfattes av den nævnte lov, i denne anledning vil man paapeke følgende:

For Lustadvand har der i umindelige tider staaet dam, denne dam, som i de sidste 20 aar har havt en høide av 3,2 meter, har været benyttet av Ogndalsbrukets eiere (Ogndalsbruket tilhører nu kommunen) og disse har disponert vandet efter forgodtbefinnende.

Ved den paatenkte regulering av Lustadvandet agtes dammen forhøiet med 0,80 meter og vandet senket med 1 meter, herved er Lustadvandet helt regulert.

I forhold til tidligere vandføring antages det ikke, at utvidelsen av den existerende regulering av Lustadvandet for noget fald i Ogna vil øke vandføringen med over 500 naturhestekrefter, beregnet paa den i lovens §2 punkt 1 angivne maate.

Ogndalens herredstyre har bemyndiget ordføreren til at indsende andragende om reguleringstillatelse, for alternativ II og III gjelder andragendet dog kun, forsaavidt tillatelse er fornøden, forutsætningen er at herredstyret senere vil fatte beslutning om, efter hvilket alternativ utbygning vil bli at foreta.

I henhold til denne beslutning og med den forannævnte reservation, tillader man sig i ærbødighet at andra om tilladelse til at utføre regulering av Ogna-vasdraget, væsentlig i overensstemmelse med de utarbeidede planer for de 3 foreliggende alternativer.

I denne anledning tillater man sig at anføre følgende:

Utbygningen er paakrævet, idet Ogndalen hidtil kun har 2 smaa elektrisitetsverker, og bygden saaledes har behov for elektrisk energi. Hertil kommer, at der er behov for elektrisk energi baade i Steinkjer og enkelte tilstødende bygder, hvilke alle kan forsynes fra den paatænkte utbygning i Ognavasdraget.

At utbygningen efter hvilket som helst av de foreliggende alternativer vil være av overveiende nytte i forhold til ulæmperne, er formentlig utvilsomt. Herom henviser man nærmere til de foreliggende planer, av disse fremgaar, at foretagendet ikke kan antages at medføre skade eller ulæmpe for almene interesser, saasom for færdsel,fløtning eller fiskeri, eller medføre skadelig forandring av naturforholdene, heller ikke vil der voldes nævneværdig skade paa jord.

En oversigt over vandføringsforhold samt opgave over de i vasdraget eksisterende utnyttbare vandfald findes i planen for alternativ I. Eiere av disse vandfald er:

Av Havdafossen: Ogndalens kommune.

Av Skjellegrindfossen: Den samme.

Av Støafossen: Den ene halvpart tilhører Ogndalens kommune, for en faldhøide av ca. 12 meter, den andre halvpart tilhører Paul Kvarving der nu har givet Ogndalen kommune haandgivelse paa sin andel.

Overreinsfossen: Halvparten eies av Kristian Overrein, den andre halvpart av Johan E. Kaalaas.

Fossemfossen: Halvparten eies av A.O. Tønne, den andre halvpart av R. Brandtzæg.

Bruemfoss: Halvparten eies av P.A. Bruem, den andre halvpart av eies av O.A. Aunan og slagter Eriksen.

Noget bruk findes ikke i nogen av vandfaldene, naar bortsees fra at der er bygget et elektricitetsværk i Paul Kvarvings andel av Støafossen.

Samtlige eiere av de ovenfor nævnte vandfald og eiere av Støafossen (Grøtan) elektricitets-værk er git anledning til at delta i det prosjekterte foretagende.

Det er ikke nogen nabokommune, hvis interesser paavirkes ved foretagendet, der kan saaledes ikke bli spørsmaal om at paalægge Ogndalens kommune avgift efter lovens § 12, punkt 1, dernæst forutsætter man, at Ogndalens kommune fritages for aarlig avgift til staten med hjemmel av lovens § 12, punkt 6. Nogen avgift efter lovens § 16 kan der ikke bli tale om, da her alene handler om fjeldvand, som helt er undtaget privat eiendomsret.

Videre forutsætter man, at reguleringstilladelsen i medhold av lovens § 13, punkt 1, blir git paa ubegrænset tid, foretagendet vil næmlig ikke medføre skade eller ulæmpe for almene eller offentlige interesser, men tværtimot fræmme disse, likesom man vil paapeke, at kommunen er eier av en ¾ av den samlede vandkraft i Ognas vasdrag. De øvrige vandfaldseiere forutsættes at mate ta del i omkostningerne overenstemmende med de gjældende regler. Idet man gaar ut fra at reguleringer efter alternativ II og III ikke omfattes av lov av 4/8 1011, tillater man sig i henhold til lovens § 3 at andra om, at reglerne i § 10, punkt 3 – 8 skal være anvendelige i forholdet mellom kommunen og de øvrige vandfaldseiere, som tilføres forøget driftsvand.



Dette var brevet til Kongen.
Den tida sine akademiske og juridiske formuleringer gjer at det ikkje er lett å forstå for menig mann. Og svaret frå Kongen var nok ikkje betre, men utbygginga kom i gang i Støafossen.


Starten på vannkraftutbygginga i Ogndal
To private kraftverk
Fossekomiteen
Fossene i Ogna
Fossekomiteen utvides
Støafossen – eigedomsforhold
Brev til Kongen – innleiinga
Utbygginga i Støafossen
Ulike avtaler
Byggearbeidene
Strømleveransen kom i gang
Gaulstadbygda
Leveransen til Steinkjer
Bestyrerne
Dammen sprenges
Linja til Steinkjer forsterkes
Forslag om salg
Slutten for Støa kraftverk
”Nord-Trøndelag” 8/10 1920
”Nord-Trøndelag” 30/11-1920
Brevet til Kongen