Forrige

Neste

Strandstedet

Strandstedet Steinkjer hadde smått om senn vokst, spesielt fra 1830-åra begynte folketallet å øke. Ved folketellinga i 1835 var det oppført 42 husstander og 124 mennesker på Nordsia av Steinkjer, som fremdeles var en del av Stod prestegjeld. På sine eldre dager tegna Andreas Grindberg ei kartskisse over situasjonen i 1835, hvor 25 hus var oppført. På Nordsia var området ned mot leiret havnegang. I dagligtale vart området kalt trøene. På Sørsia var det den gang bare 14 hus. Nesten alle lå i området som vart kalt Håkkåøra. Steinkjergården lå der kirka ligger i dag. Selv om folketallet var lite, var stedet ikke ubetydelig som losse– og lasteplass. Herfra vart det utført trelast, langtømmer og ved til Trondheim fra de mange sagbruka i Ogndal, Stod, Sparbu og Snåsa. Gramfamilien på By, som hadde kjøpt seg inn i landbruks- og skogeiendommer, skapte stor virksomhet på strandstedet.

Høst og vår kom det båter helt fra Hitra og mange steder på Fosen med sild og fisk, også tørrfisk. Folk fra kysten tuska til seg mel, korn og brennevin.