Forrige

Neste

Bygdene i forandring: Det store hamskiftet

Stubbryteren var et effektivt redskap ved nyrydding og fjerning av store steiner og røtter fra jordene. Bildet viser demonstrasjon av stubbryter ved Egge Museum. Foto: Harald Duklæt.

Vi kjenner godt til at enkelte arter skifter det ytre kroppsdekke som f. eks. fjellrypa. Forfatteren Inge Krokan brukt uttrykket hamskiftet om samfunnet i en artikkel i ”Syn og segn”. Andre forfattere har brukt formuleringa ”Samfunnet i støpeskjeen”. Dette siste uttrykket dekker vel bedre de store omskiftinger som skjedde først og fremst de siste 30 åra av 1800-tallet og fram til om lag 1910. For det var ikke bare ytre forandringer i bygdene våre. På mange vis var det dyptgripende endringer.

Bøndene begynte å grøfte jorda, og bruke kunstgjødsel for å få bedre avlinger. De forbedra buskapen med å drive målbevisst avl. Nye og mer praktiske driftsbygninger vart bygd. I de nye bygningene samla bonden mange funksjoner under samme tak; ku- og sauefjøs, stall og på lemmen var det høylåve og kornstål. Buret og eldhuset var fremdeles egne bygninger. Også huset med hjerte i døra kom opp, gjerne som et lite tilbygg til driftsbygninga. Sant å si gikk folk tidligere ”på dyngja”, når de gjorde sitt fornødne.

Ute på markene fjerna bonden de store steinene. I bygdene omkring ladestedet var det ofte svenske sprengningsbaser som gjorde den jobben. Slik kunne bonden bruke den nye slåmaskinen og sette på litt ekstra utstyr så han fikk skolmaskin (skurdmaskin) til å skjere kornet.