torsdag, 27.06.2019  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
 
 
 
 
 
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Nye driftsmåter

Forfatter: Jarle Skjei

Stortrøska med damplokomobilen var eid av Egge Træskelag. Bildet viser trøskinga på Midjo 27. nov. 1914. © Egge historielag 2011.

Men ved folketellinga i 1875 ser vi at driftsmåtene er i endring. Nå sår bøndene grasfrø, mest timotei, og bruker areal til andre rotvekster enn potet, som de hadde begynt med under nødsårene i begynnelsen av århundret. De gjødsler litt med kunstgjødsel, nemlig thomasfosfat.

Maskinene begynner å komme. Piggmaskina avløser heimegjorte tresker og sluggu. I midten av 1870-åra blir også den første damptrøska innkjøpt sør i amtet, Henrik Bartnes forteller om to damptrøsker i Beitstad. Den første var det bøndene i Sør-Beitstad som gikk sammen med bønder i Egge om ei ganske stor trøske. Den var kjøpt omkring 1885. ”Solbergs sogns Jordbrukeraktielag”, stifta i 1895 som åtte og dreiv damptrøska som gikk fra Melgården og Rones. I Kvam kom den første damptreskeverket i gang i 1900. Det var mange gårder som gikk sammen om treskeverket: Alle gårdsbruk i Følling, gårdsbruk i Kvam helt opp til Ho (Haug), Røsegg fra Beitstad og gårdene nord for Asp i Egge. De brukte også trøskene til frørensing. Det fantes frørenseri i de fleste bygder.

Omkring 1890 hadde de fleste bønder alene eller i felleskap anskaffa slåmaskin og karjolrive. Ønsket om å få enga til maskinland, jfr. de svenske skytebasene, førte også til mer vekselbruk. Dessuten vart eldre, åpne grøfter nå lagt igjen. Slåmaskinen var også til hjelp i kornskurden. Tilpassinga av utstyr vart gjort av lokale smeder. Slåmaskinen fikk et sete over høgre hjul, og til skjæret festa de et ekstra brett som kornet vart liggende på. Ei avleggerrive vart brukt for å legge av en passelig mengde til et kornband. Det var en svært stor fordel i forhold til skjurru.

Innledning
En oversikt over utviklinga
Oversikt over folketallet
Strandstedet
Soldater på Steinkjersannan
Gammel bebyggelse
Brygger på Nordsia
Nedre Elvegate
Fra strandsted til ladested
Byen utvikler seg
Viktige institusjoner etableres
Havn i elveløpet
Steinkjersannan
Bygdene i forandring: Det store hamskiftet
Nye vekster
Husdyrbruk
Nye driftsmåter
Gårdene i endring
Husmannsvesenet
Oversikt over husmannsplasser, husmenn med jord
Hvem vart husmann?
Plassene
Kostholdet
Innredningen
Husmann og bonde
Avvikling
Utvandringa til Amerika
Emigrasjonen. Utviklinga videre på 1800-tallet
Årsakene til utvandringa
Den første industriutbygginga
Virksomheter blir etablert
Oversikt over meierier
Landbruksutdanning
Brenneri
Teglverk
Trana Teglverk
Bergverk
Utbygginga ved Byafossen
De store sagbrukene i Bogen og Steinvika
Jektbygging og jektfart
Jekta
Jektbygginga
Skipsfart
Vegsamband
Nye veier
Bruer og skysskifter
Post
Telegraf og telefon
Kommunene
Økonomi
Fastskolen
Skoleutbygging
Folkehøgskole
En avrunding