Forrige

Neste

Hvem vart husmann?

Grunnplan i ei treromstue, ei vanlig planløsning i små hus.

I den første tida var det gjerne den nest eldste sønnen på gården som måtte finne seg en plass. Da var samhørigheten med slektningene på gården ganske nær. Men utover 1800-tallet vart nok båndene husmann/bonde løsere. Vi hadde fått to tydelige adskilte stender. Det kan vi bl.a. se når vi studerer kirkebøkene over døpte og gifte. Husmannsfolk fant fadder i naboplassen, f. eks. i plassene rundt By og Egge ser vi det. Ektemake fant de også ofte blant sine egne. For øvrig har vi heller ikke merka noen stor strid i bygdene her, når husmannsgutten gikk på nattefriing, ”gikk utpå” hos bondedattera. Nye bånd mellom de to stender vart ikke sjelden knytta.

Noen få husmannsfamilier kom også som innflyttere. Noen stikkprøver fra folketellinga 1865 viser at Gunder Hansen på en Bindesplass kom fra Elverum. Ane Fastesdatter budde som kone i Nystu under Rømo. Hun kom fra Folldalen. Noe større innflytting var det i plassene under Fossem og Egge. Her var det mennesker født i Biri, Valdres, Lesja og Østerdalen.