mandag, 14.10.2019  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
 
 
 
 
 
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Hvem vart husmann?

Forfatter: Jarle Skjei

Grunnplan i ei treromstue, ei vanlig planløsning i små hus.

I den første tida var det gjerne den nest eldste sønnen på gården som måtte finne seg en plass. Da var samhørigheten med slektningene på gården ganske nær. Men utover 1800-tallet vart nok båndene husmann/bonde løsere. Vi hadde fått to tydelige adskilte stender. Det kan vi bl.a. se når vi studerer kirkebøkene over døpte og gifte. Husmannsfolk fant fadder i naboplassen, f. eks. i plassene rundt By og Egge ser vi det. Ektemake fant de også ofte blant sine egne. For øvrig har vi heller ikke merka noen stor strid i bygdene her, når husmannsgutten gikk på nattefriing, ”gikk utpå” hos bondedattera. Nye bånd mellom de to stender vart ikke sjelden knytta.

Noen få husmannsfamilier kom også som innflyttere. Noen stikkprøver fra folketellinga 1865 viser at Gunder Hansen på en Bindesplass kom fra Elverum. Ane Fastesdatter budde som kone i Nystu under Rømo. Hun kom fra Folldalen. Noe større innflytting var det i plassene under Fossem og Egge. Her var det mennesker født i Biri, Valdres, Lesja og Østerdalen.

Husmannsplass. Foto: Egge historielag.

Innledning
En oversikt over utviklinga
Oversikt over folketallet
Strandstedet
Soldater på Steinkjersannan
Gammel bebyggelse
Brygger på Nordsia
Nedre Elvegate
Fra strandsted til ladested
Byen utvikler seg
Viktige institusjoner etableres
Havn i elveløpet
Steinkjersannan
Bygdene i forandring: Det store hamskiftet
Nye vekster
Husdyrbruk
Nye driftsmåter
Gårdene i endring
Husmannsvesenet
Oversikt over husmannsplasser, husmenn med jord
Hvem vart husmann?
Plassene
Kostholdet
Innredningen
Husmann og bonde
Avvikling
Utvandringa til Amerika
Emigrasjonen. Utviklinga videre på 1800-tallet
Årsakene til utvandringa
Den første industriutbygginga
Virksomheter blir etablert
Oversikt over meierier
Landbruksutdanning
Brenneri
Teglverk
Trana Teglverk
Bergverk
Utbygginga ved Byafossen
De store sagbrukene i Bogen og Steinvika
Jektbygging og jektfart
Jekta
Jektbygginga
Skipsfart
Vegsamband
Nye veier
Bruer og skysskifter
Post
Telegraf og telefon
Kommunene
Økonomi
Fastskolen
Skoleutbygging
Folkehøgskole
En avrunding